Du skal ikke kjefte mye, før du er en heks

Kita Eilertsen 

kommentar

Det er den internasjonale kvinnedagen og jeg har lyst å minne om et par ting. For det første vil jeg si:

– Gratulerer med kvinnedagen! Det er mest for å vise at vi fortsatt er her, og at det fortsatt er behov for å markere den.

Noen jenter lærer å tro at det er bedre pynte seg og være pene, enn å være snille, flinke, sterke og taleføre. Så får de i hvert fall bestemme selv hva de skal ha på seg. Men jeg sier bare; ikke la dere lure av menn til å tro at dere må se sexy ut for å være bra. Det hjelper heller ikke å kritisere  kvinnelig politikere, komikere, tv-kjendiser, naboer, for deres utseende. For hva må de ikke tåle, de som har tatt til orde for en sak de brenner for?

Nei, du skal ikke kjefte mye som kvinne, før du blir kalt en heks. 

 Det er stort sett kvinner som får de verste ukvemsordene slengt etter seg, bitch, f..., hore. Det er stort sett gutter og menn som finner på disse ordene. Og de lager sanger om det. Noe sånt ville aldri blitt laget på 80-tallet, så her har faktisk likestillingen gått tilbake de siste 20-30 år. Om noen tror at russesanger som sier at i kveld er det lov å være hore, bare er for gøy, så har de blitt grundig lurt.

Det er bare rett og rimelig at permisjonstiden deles. Det er kanskje enda viktigere for pappa enn for mamma, å knytte et ekstra tett bånd til sitt lille barn, siden han ikke kan amme.

– Det finnes ikke noe bedre enn å se mannfolk jobbe på kjøkkenet, sa en kollega nylig.

Jeg er tildels enig. Nest etter det kommer en i pappapermisjon på trilletur. 

Gjennom jobben min møter jeg veldig mange sterke kvinner, som jeg har stor beundring for. Politikere som kjemper frem saker som er viktig for dem, og for samfunnet. Kvinner som har blitt slått og banket, lurt inn i rus, lever i angst, må godta seksuell trakassering på jobb, lurt for penger, misbrukt som barn, fratatt barn. Det er stort sett kvinner som rammes av dette. Det er derfor det er så viktig å bevare fokuset på kvinners kår, i Norge såvel som i verden.

I kjølvannet av MeToo er dette ekstra viktig. For fortsatt er det vanskelig for kvinner å si fra, i hvert fall om den som holder på er en overordnet. For det er fortsatt menn som bruker sitt kjønn for å oppnå makt. Og det er mange kvinner som fortsatt må tåle å bli knadd på skuldrene eller klappa på lårene av en mannlig kollega. Er det bare for å være grei og helt uskyldig? Kanskje det, men ville den samme mannen knadd på skuldrene til en mannlig kollega? Det er derfor det ikke er så greit at Trond Giske skulle få et comeback bare et år etter skandalen. Vi kan ikke ha folk i sentrale tillitsverv som oppfører seg sånn.

Jeg var ung politiker, nybakt mor på et årsmøte i et fylkesparti, da en godt voksen mann som hadde sittet i den andre enden av middagslokalet, fulgte etter, presset meg lett mot veggen, smilte og sperret veien. Det var ikke alvorlig, han flyttet seg straks jeg sa klart ifra, men det var ubehagelig. Og jeg husker det så godt, mange år etter!  Dagen etter måtte han be om unnskyldning. Det var det at jeg varslet straks som bevarte hans respekt overfor meg og gjorde meg sterkere. Vi må aldri tåle at menn tar seg til rette. Ikke overfor unge kvinner, og ikke overfor unge menn.

Dette var en bagatell sammenlignet med det som kvinner i mange andre land opplever. På årets kvinnedag vil jeg gi en ekstra tanke til Maryam som vi har skrevet om i dagens avis, er en sterk, palestinsk jente som drømmer om en bedre fremtid etter at familien ble kastet ut av Norge. Alle måtte lære et nytt språk. Søsteren droppet ut av skolen og broren ble drept i den voldsomme trafikken. Søsken som ikke kjente til noe annet land enn Norge. Nei, jeg synes fortsatt ikke det var rett å sende de barna ut av Norge.

Men Maryam er en sterk kvinne som har en drøm. Drømmen er å bli sykepleier, så hun kan hjelpe andre. Jeg vil bruke årets kvinnedag på å tenke på henne og håpe at drømmen blir oppfylt.

Av Kita Eilertsen