Mens pekefingeren til pietistiske og sexfikserte mørkemenn strekker seg mot soverommet, har matpolitiet kommet ut av kjøleskap og kjøkkenskap med et stadig mer forkvaklet og sterilt syn på hva matkultur er.
Rambo tenker ikke på superkokkene som får åndenød av suppeposer og mat som ikke er kokt fra avgrunnen.
Denne gangen dreier det seg om Mattilsynet, en gjeng med fanatiske ernæringseksperter som finner enorm glede av å påvise en ansamling med bakteriekolonier på brødfjøler, benkplater og mat som ikke er vakuumpakket med 20 kilo plast eller hermetisk lukket med titanplater.
For noen år siden lot de seg provosere kraftig av at fiskeselgere fektet med filetkniven, uten at de hadde kokt både kniver og hender først. Å sløye en fisk på gammelmåten er ikke bare drapskultur i denne Bridgit Bardot-verden, men også bakterielek av uansvarlige proporsjoner. Å selge kokfisk på torget uten å ha signert en hel dokumenthaug først, er jevngodt med å invitere Mr. Salmonella inn på kald kaffe.
Mattilsynet har nå funnet ut at kongekrabben blir uvel, stressa og sjøsyk av at de blir vist fram for sultne turister på kaikanten. Vi venter bare på en forskrift som krever at det langbente dyret skal være fullt påkledd når den skal på kaia, av redsel for at de skal få urinveisinfeksjon.
Vi venter nå på Mattilsynets neste trekk for å unngå overgrep mot sjømat: Kråkebollene må være ekstra pigge? Sjøpølsene må holde seg i skinnet og havhestene kan ikke galoppere langs kysten etter eget forgodtbefinnende? Småseien må ikke mobbes for størrelsen og sjøstjernene må ikke bli høye på pæra? Breiflabben må ikke bli storkjefta? Kanskje vi alle får pilleforbud når det er reker i sikte?
