En frodig og levende samisk fortellertradisjon skildrer øyer som flyttet på seg i gamle dager her i Finnmark. Sagnet sier at Tamsøya kom rekende helt fra England og grunnstøtte i Porsangerfjorden.
I dag er det Melkøya – som i luftlinje ligger kun 7 mil unna, som er på rek inn i Porsangerfjorden og som satser på å ankre opp rett under Sieidebákti (Offerberget). I boka Mytiske landskap av Arvid Sveen, skildres en same som lurte «tsjudene» utfor Skarvberget når de ble loset på sin ransferd til Kistrand. Denne vandrehistorien ble også gjenskapt i spillefilmen Ofelaš /Veiviseren (1987).
Kraftpakke Melkøya har ført til tidenes klondyke i vindindustrien og tilhørende herligheter. Nå blir det ny dypvasskai, nye veier, nye kraftlinjer og mye mer – for Melkøa alene krever en dobling av kraftproduksjonen i Finnmark! Det lokkes med inntekter på 20 millioner i året for kommunen – bare for å selge litt luft.
Ifølge utbygger er det ikke kulturminner registrert i området (unntatt noen få ved Skarvbergtunnelen). Og utbygger skriver: «… Avgrensningen med svart, stiplet linje er for vindkraftanlegg. Plangrense for atkomstveg er vist med blå, stiplet linje.» De opplyser ikke om at det største inngrepet her – som på Fosen, er de gigantiske veianleggene – tilførselsveier og internveier. På Storheia-anlegget på Fosen ble det bygd 6 mil vei!
Folk jeg kjenner i området vet om kulturminner ved Fahccajavrrit hvor de selv som barn deltok med garnfiske, og slektene som tilhørte her drev med rypejakt og bærsanking. Her har også vært en betydelig isfiskeaktivitet – som nå kan bli umulig grunnet iskast fra planlagte turbiner. De fisket med garn og drev rypejakt i hele dette fjellområdet helt til Gárdevárri. Stedsnavnene bærer preg av en lang samisk historie i området.
Norge undertegnet den internasjonale Naturavtalen i desember 2022, og den har med aktuelle punkter for dette vindindustriområdet: «tradisjonell kunnskap knyttet til urfolks og lokalsamfunns naturmangfold, innovasjon, verdensbilder, verdier og skikker respekteres, dokumenteres og bevares med deres frie og informerte forhåndssamtykke, …»
Hvorfor ønsker utbygger kommunens velsignelse til å omregulere dette tradisjonsrike naturområdet til vindindustri? «Formålet med reguleringen er å legge til rette for etablering av vindkraftanlegg på Porsangerhalvøya.»
En utbygger har pekt på kartet, og ønsker å rane til seg et stort naturområde. Tjsudene som i sin tid skulle rane rikdommene fra Kistrand gikk det ikke særlig bra med. Equinor sier at de ikke har råd til å skaffe seg ren energi ved karbonfangst og lagring. Deres forretning blir kun lønnsom nok hvis de får gratis natur og vind. Jeg runder av med det store energi-spørsmålet: Trenger vi mer energi i Finnmark?
Kanskje skjønner flertallet i Porsanger kommunestyre at de havner i en dårlig tradisjon ved å gi bort Sieiddeduottar til fossilbaronene?
Kjell M. Derås, Naturvernforbundet i Finnmark.
