Åpent høringssvar fra Finnmark legeforening vedr. forslaget om nedleggelse av dagkirurgi i Alta
Innledning
Finnmark legeforening har gjennomgående støttet opprettholdelsen av akuttfunksjoner ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes, parallelt med en gradvis oppbygging av spesialisthelsetjenester i Alta.
Finnmark legeforening har lagt vekt på at oppbyggingen av spesialisthelsetjenester i Alta skal skje i et samarbeid med fagmiljøene ved Hammerfest og Kirkenes sykehus og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø.
Alta utgjør, med sine 21.500 innbyggere, 29 prosent av befolkningen i fylket, som tilsvarer summen av folketallet for de to sykehuskommunene Hammerfest og Sør-Varanger. Det er dermed helt naturlig at det også er etablert spesialisthelsetjenester i fylkets mest folkerike kommune.
Spesialisthelsetjenestene i Alta innebærer både at færre innbyggere behøver å reise ut av kommunen for å motta behandling, samtidig som rekrutteringen av sykehusspesialister til fylket kan bedres når noen av disse også har sitt bosted i Alta.
Finnmark legeforening mener at etableringen av Klinikk Alta med sykehusspesialister som enten bor i Alta eller ambulerer til Alta både har vært faglig og økonomisk fornuftig. Tjenestene har vært tjenlige i et helhetlig perspektiv for hele Finnmarks befolkning, ved at det samtidig har vært mulig å opprettholde fagmiljøene ved fylkets to sykehus.
Siden folketallet i Alta vokser, mens det holder seg relativt stabilt i de to sykehuskommunene, vil argumentene for å styrke spesialisthelsetjenestene i Alta være gradvis voksende over tid, i takt med folketallsutviklingen.
Planlagt kirurgi som utføres i Alta bidrar til å frigjøre kapasitet til akuttkirurgi ved de to sykehusene, samt til å hindre avskalling av planlagt kirurgi ut av fylket. Etableringen av planlagt kirurgi i Alta har vært basert på nasjonale, langsiktige vedtak, som har vært støttet opp av skiftende regjeringer. Det bør dermed foreligge særdeles sterke økonomiske og faglige argumenter for å avvikle denne tjenesten. En eventuell endring bør også være forankret i nasjonale vedtak.
Vurdering
Finnmark legeforening mener at nedleggelsen av planlagte dagkirurgiske operasjoner i Alta er uklokt av flere grunner:
1. Alta er den desidert mest folkerike kommunen i Finnmark og den eneste kommunen med jevn befolkningsvekst over tid. Det naturlige vil være å styrke spesialisthelsetjenestene i Alta i takt med folketallsveksten. Nedleggelsen vil bidra til å eskalere konflikten mellom Alta og Hammerfest når det gjelder sykehustjenester.
2. Med rekruttering av sykehusspesialister til Alta vil man kunne bidra til å styrke fagmiljøene ved de to sykehusene, forutsatt at stillinger som utlyses i Alta også benyttes til ambulering til sykehusene. Ambulering skjer allerede i dag mellom UNN Tromsø, de to sykehusene i Finnmark og flere kommuner i fylket. Slike ambuleringsordninger bør både ivaretas over tid, og styrkes der dette kan bidra til at flere pasienter får behandlingen nært der de bor.
3. Det er lite betryggende at den administrerende direktøren for Finnmarkssykehuset bebuder en nedleggelse av planlagt kirurgi i Alta før styret for Finnmarkssykehuset har behandlet saken. Dette framstår både som udemokratisk og i strid med vedtatte nasjonale vedtak om oppbygging av spesialisttjenester i Alta, i kjølvannet av etableringen av Klinikk Alta.
En sykehusdirektør bør etter Finnmark legeforenings syn ikke kunne fatte beslutninger i strid med nasjonale vedtak. En første forutsetning må være at beslutningen forankres i Finnmarkssykehusets styre, og at styrets beslutninger først fattes når høringsrunden er avsluttet. Å konkludere før høringssvarene er kommet inn inngir, slik Finnmark legeforening ser det, liten grunn til å ha tillit til de beslutningene som fattes.
4. Narvik kommune har klart færre innbyggere enn Alta kommune. Likevel er akuttberedskapen vedtatt opprettholdt ved Narvik sykehus, mens Alta ikke har noen slik beredskap. Et sentralt argument for opprettholdelsen av beredskap i Narvik har vært forsvarsstrategiske hensyn.
Fasilitetene ved Klinikk Alta bør være like viktige for forsvarsberedskapen som sykehuset i Narvik, siden krigsberedskap særlig er rettet inn mot grensen til Russland. Finnmark legeforening ser på dette som et argument for å opprettholde nåværende spesialisthelsetjenester, ikke for opprettelse av akuttkirurgi i Alta. Dette ville hatt store ringvirkninger for akuttberedskapen ved Hammerfest og Kirkenes sykehus.
Gjennom videreutvikling av allerede eksisterende spesialisthelsetjenester, og da særlig innen kirurgi, vil dagens operasjonsstuer i Alta ikke forfalle gjennom inaktivitet. Med to moderne operasjonsstuer, som Stortinget har bevilget 15 mill. kroner til så sent som i 2020 for å styrke, er det etter Finnmark legeforenings syn svært lite framtidsrettet å skulle avvikle aktiviteten ved operasjonsstuene.
Konklusjon
Finnmark legeforening vil sterkt fraråde en avvikling av kirurgisk aktivitet ved Klinikk Alta. Finnmark legeforening mener at forslaget om dette framstår som både lite faglig og økonomisk gjennomtenkt, og vil påpeke at forslaget også møter motstand blant det fagpersonellet som skal ambulere for å ivareta tilbudet.
Med tanke på framtidig rekruttering og stabilisering av leger til spesialisthelsetjenestene i Finnmark vil Finnmark legeforening sterkt tilrå at utviklingen av spesialisthelsetjenestene i fylket skjer i et samarbeid med, og ikke i strid med, det helsepersonellet som er satt til å utføre tjenestene. En konsekvens av dette er etter Finnmark legeforenings syn at den kirurgiske aktiviteten i Alta minst bør opprettholdes på dagens nivå, med en framtidig utvikling tilpasset folketallet.