Etter tolv år, en mastergrad og masse grubling, tok jeg likevel valget jeg burde tatt for lenge siden: Å ende i kassa på KIWI. Her vil jeg bli resten av livet.
Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle jobbe i dagligvare. Ikke fordi jeg hadde så store fordommer eller så ned på det – jeg skulle bare ikke ende opp der selv.
Både i familien og blant venner har det vært selvsagt at man skal studere, og jeg hadde selv alltid vært flittig og flink på skolen. Selv begynte jeg på informatikk ved universitetet like etter videregående. Jeg trengte penger, så jeg søkte og fikk en deltidsstilling i KIWI. Det var en helt super jobb å ha på siden, men først og fremst var jeg student.
Det viste seg at informatikk ikke passet helt for meg. Innsatsen var laber. Det ble stadig mindre studier, og stadig mer butikk. Etter hvert nesten bare butikk. Jeg tok alle ekstravakter jeg kunne få, og i noen år jobbet jeg i praksis bare i KIWI. Men jeg skulle ikke ende opp der. Jeg var jo en fyr med ambisjoner som skulle studere til å «bli noe skikkelig».
Så begynte jeg på bachelor i sosiologi. Det ble mange skippertak og utsatte frister, men jeg kom meg gjennom med relativt gode karakterer. Jeg tok til og med mastergrad i faget. Søkte masse relevante jobber, men fikk ingen av dem.
Så kom Covid-pandemien, og ingen visste helt hva de skulle gjøre. Bortsett fra meg. Det var en enorm lettelse å endelig lande på denne konklusjonen: Jeg blir i KIWI.
Mye mer enn å sitte i kassa
Jeg var heldig som fikk god støtte for valget både blant venner og familie, men en ny undersøkelse viser at mange ser ned på yrket mitt. Over halvparten har hørt andre snakke nedsettende om yrket – særlig venner og familie. Bare to av ti unge ser på dagligvare som en mulig karrierevei. Jeg tror at det å gi et lite gløtt innenfor bransjen vår kan være med på å fjerne en del fordommer.
Det er egentlig ingen som bare «ender i kassa på KIWI». Det er en for bokstavelig tolkning av begrepet. Å jobbe i dagligvare innebærer et helt utrolig utvalg av arbeidsoppgaver som alle krever nøyaktighet, grundighet og effektivitet, uansett hvilken rolle du har i butikken. De som begynner å jobbe hos oss, har ofte sine første dager i arbeidslivet. De blir alltid like overrasket over hvor mye forskjellig de skal gjøre i løpet av en dag. Og jo mer de lærer, jo mer varierte dager har de.
Det er mange grunner til at jeg liker å jobbe i dagligvare, og i KIWI spesielt. Det er en stabil jobb hos en stabil arbeidsgiver i en ellers ustabil verden. Og det er ryddige forhold med tariffavtale for absolutt alle medarbeidere. Du ser umiddelbare resultater av alt du gjør. Du lærer utrolig mye på kort tid. Du trenger ikke være verdensmester i noe, men det er en fordel å kunne litt av alt. Du får jobbe med mange ulike typer mennesker – noen er skoleflinke, andre er det ikke. Noen er sosiale, praktiske eller løsningsorienterte, andre mestrer alt samtidig. Uansett hvem du er og hva du kan, er det kjempegode karrieremuligheter for dem som ønsker seg det, med kort vei til neste nivå.
I KIWIs egen medarbeiderundersøkelse svarer mer enn ni av ti at de liker arbeidsoppgavene sine. Og de fleste er heldigvis stolte av jobbene sine.
Hvorfor forteller jeg dette?
Fordi jeg tror det er flere der ute som meg. Jeg er et levende bevis på at det er der man trives man gjør den beste jobben. Og at det å ende i kassa på KIWI kan være et helt fantastisk valg, når man først lander på det – selv om du, familien din eller vennene dine kanskje hadde forventninger om noe annet.
I dag, tre år etter at jeg tok avgjørelsen, er jeg butikksjef med ansvar for både økonomi og personal. Det har gått kjempefort fordi jeg har hoppet på alle muligheter og sagt ja når jeg har blitt utfordret. Akkurat slik som det er i KIWI: Den som virkelig vil noe og har de rette holdningene, blir løftet opp og frem – uavhengig av hvor mange studiepoeng du har eller hvordan karakterkortet ditt fra videregående ser ut.
Jeg angrer ikke på at jeg brukte tolv år på å lande på den konklusjonen, for jeg har lært masse nyttig på veien. Både gjennom studiene, deltids- og heltidsarbeid. Jeg angrer heller ikke på selve valget – jeg «endte i kassa på KIWI» og mener jeg har verdens beste jobb.