Etter at Altaposten sist fredag kunne presentere den usladdete versjonen av Utredningsrapporten (Utredning og etablering av økt operasjonskapasitet ved Klinikk Alta) og Risikoanalysen, fikk vi bekreftet det de aller fleste av oss for lenge siden har skjønt; den omfattende sladdingen har fremstått som en ren dekkoperasjon fra Finnmarkssykehusets administrative ledelse, for å holde innholdet skjult for offentligheten.

Metoden og holdningene kjenner vi jo godt fra flere tiår med krav om en oppdatert og kunnskapsbasert konsekvensanalyse av sykehusstrukturen i Finnmark: Kom ikke trekkende med fakta, det bare kompliserer saken – vi har allerede bestemt oss!

I dokumentene fremgår det tydelig at de to gruppene som står bak de to rapportene har kommet til helt motsatt konklusjon.

Arbeidsgruppen som vurderte Alta som dagkirurgisk senter var positiv, og anbefalte en betydelig økning av dagkirurgi ved Klinikk Alta. Blant annet ved tilføring av aktivitet fra UNN – noe også UNN i en tidligere rapport var helt enig i, på grunn av kapasitetsmangel der. Klinikk Alta bør derfor kunne utvikles til å bli et dagkirurgisk senter i Helse Nord, var arbeidsgruppens klare anbefaling. På den måten vil det være mulig både å «hente hjem» pasienter som velger tilbud utenfor Finnmarkssykehuset og samtidig gi et tilbud til nye pasienter – særlig Nord-Troms er en region det kan være naturlig å hente pasienter fra, påpekte man.

Den konklusjonen falt åpenbart ikke i smak hos Finnmarkssykehusets administrative ledelse, som svarte med å sladde anbefalingen. I sin helhet – ikke bare deler av den.

Konklusjonen til arbeidsgruppa var sladdet vekk da Finnmarkssykehuset sendte ut dokumentet.

Isteden kom altså arbeidsgruppen bak Risikoanalysen (som bestilt, vil nok mange mene…) med en stikk motsatt konklusjon: Risikoanalysen viser at helseforetaket ikke har behov for, og heller ikke kan forsvare å bygge flere operasjonsstuer utenfor lokalsykehusene, hevder de. Begrunnelsen deres er blant annet at dette vil svekke rekruttering og fagmiljø ved Hammerfest sykehus. Og for å slippe ytterligere ubehagelig innsyn har man like godt sladdet de tre siste sidene i analysen, der det også fremkommer at de ber om at de 15 millionene, som Stortinget hadde øremerket til Klinikk Alta for å videreutvikle spesialisthelsetjenesten her, isteden blir omdisponert for å gå inn i turnus for hele Finnmarkssykehuset…

At mediene – og dermed offentligheten – nektes innsyn i disse utredningene, som har avgjørende betydning for det fremtidige helsetilbudet i HELE Finnmark, er selvfølgelig et alvorlig demokratisk problem. Og at styrelederen og styremedlemmene i Finnmarkssykehuset utrolig nok ser ut til å akseptere at direktør Ole Hope heller ikke vil gi styret innsyn, forteller vel med all tydelighet at vi har et skremmende svakt styre i helseforetaket.

Dessverre; absolutt ingenting av det som tidligere har foregått og fortsatt foregår i ledelsen i Finnmarkssykehuset – i nær forståelse og tett samarbeid med sentrale politikere – er det tydeligvis noen som helst grunn til å bli overrasket over. Eller stole på. Den omfattende sladdingen taler sitt tydelige språk; her er det viktige opplysninger og vurderinger man vil forhindre at offentligheten skal få kjennskap til.

Sjelden har vel et forsøk på tilsløring av fakta vært mer avslørende. Et tragisk og pinlig monument over politisk og administrativ udugelighet og maktmisbruk. Ikke det minste merkelig at de styrer et konkursbo.

Spørsmålet er jo bare hvor lenge de skal få lov til å fortsette…?

Magnar Leinan