Folkens! Noen holder på å legge ned helse- og omsorgstilbudet som vi møysommelig har bygd opp i dette landet.
Akkurat nå gjelder det dagkirurgien i Alta, slik Altaposten og NRK Finnmark har belyst i artikler siste dagene. Nå gjelder det et tilbud som har tatt 18 år å bygge. Et velfungerende og profesjonelt tilbud med gode målinger faglig og samfunnsmessig.
Noen ønsker nå å legge dette ned for å spare 14 millioner. Da er det på sin plass å synliggjøre det absurde ved en slik «besparelse». Ta til motmæle (og om mulig?) stille de rette til ansvar for det som skjer. Enhver som går dette etter i sømmene, vil se at nedleggelse medfører langt høyere kostnader i vårt egentlige samfunnsregnskap. I samfunnsøkonomien totalt, som i det menneskelige og miljømessige regnskapet vi har å forvalte.
Det virker også å være lite demokratisk påvirkningsmulighet i denne saken, som i lignende saker. Noen få råder i beslutningstagninger, uten å måtte kjenne ansvar for økte utgifter i andre av våre felles budsjetter. I tilfellet med dagkirurgien her i Alta, vil nedleggelse gi økte utgifter ved å belaste helsesektoren andre steder i fylket - og i landet vårt. Denne saken, og flere nedleggelser i fortid og nåtid, burde få oss til å spørre i langt større grad: Hvor er fellesskapsansvaret blitt av? Er det greit at omsorgen vi har etablert for hverandre, smuldrer opp?
Og - ikke minst, jeg har lyst til å peke på dem det særlig går utover. De svakeste iblant oss. De av våre som i dag mottar tilbud om lokal dagkirurgi, uten overnatting borte fra hjemmene, og uten belastende reisebesvær. Ønsker vi ikke fortsatt å gi dem det beste? Reisestøtte vil gis, er dyrt for samfunnet, men kan aldri veie opp for ulempene for denne gruppen. For de dårlige dagene de pålegges ved å måtte farte av gårde, og for de dårlige dagene mange har i etterkant av slike reiser. Bryr vi oss ikke lenger?
All denne økte reisingen vil jo dessuten gi økt klimaavtrykk. At alle dagens pasienter skal flyttes bort og ut i det ganske land, blir så langt utenfor mainstream folkeoppfatning i klimasaken, og ikke minst i forhold til bred politisk konsensus i dag. Eller er det bare tomme ord disse siste, når det kommer til stykket?
Dagkirurgien i Alta: Ingenting tyder på at nedleggelse gir annen "gevinst" enn en såkalt besparelse av 14 millioner, da i et del-regnskap hos Finnmarkssykehuset. I vårt felles regnskap, som vi skatter til, vil det bli soleklart økonomisk, menneskelig, og klimamessig: Kun minus og kun tap.
Ifølge NRK-Finnmark 17.12.23, og Altaposten 13.12.23, så bes styret i Finnmarkssykehuset om å vedta nedleggelse av dagkirurgien i sitt møte den 21. desember. Dette endatil før Helse Nords behandling av saken. Hvis dette stemmer. Hvis dette virkelig er sant, så må våre politikere på Stortinget snarest komme i gang med å reorganisere hele helsestrukturen.
Ja, snarest. Dette for å unngå det som nå kan skje i Alta, og andre steder rundt om i vårt ganske land. Kanskje et det vi finnmarkinger som må kalle en spade, kraftig, for en spade, så våre styrende får gjort noe med det som skjer i landet vårt! Jeg tror gjerne det! Og, kjærkomment er det med de som allerede prøver, men det virker som de kjemper mot en skjult overmakt, ja kommer ingen vei.
Så: Hjelp folkens! Finnmarkinger og alle! Nå må vi sette våre beste og gode krefter inn! Ha hjerte for fellesskapet vårt, for de svakeste iblant oss, for best mulig økonomisk forvaltning av alle våre felles midler og budsjetter. Være kreative, kravstore og brennende influencere i alle våre kanaler.
Det er VI som har bygd opp fagmiljø og helsevesen og den felles velferden vi har i dag. Det er VI som har gitt våre midler til dette inn i statskassa. Vi har ikke lov å sitte rolig og se på at noen tar felles velferd fra oss. Vi har ikke lov å la den smuldre opp og gå tapt for oss. For det er dette som skjer nå.
Til slutt: Kjære dere i Finnmarkssykehusets styre! Jeg kjenner dere neppe. Jeg kjenner ikke alle beveggrunner og argumenter dere får i fanget for å bygge ned det jeg kaller vårt. Jeg kjenner ikke deres organisasjonskart, og aner ingenting om dere er under kraftig «press» fra noen for å levere. Så lite vet jeg dessverre, og det bør jeg egentlig beklage. Jeg tenker helst at det dere står i nå, neppe føles veldig ok. Jeg tror vi er mange som håper på at dere gjør riktig vedtak nå, står opp og leverer, og kan stå rakrygget med heder etterpå.
Det å stå i nedskjæring og nedbygging over tid må jo være særlig belastende? Mulig dere føler at dere har tatt på dere en såkalt Urias post for noen. La oss heller få slutt på den salderingsposten nå. Sammen.