Jeg har gjort meg noen tanker om hva som må til for at folk skal ønske å bo og arbeide i Finnmark. Offisielt har vi en politikk hvor vi ønsker å befolke de nordlige områdene.
I dag har vi et «virvar» av forskjellige virkemidler for å styrke bosettinga i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark).
Til tross for alle virkemidler går bosettinga ned. Virkemiddelbruken er også innrettet slik at det er de «høytlønnede» og de med høy utdanning som kommer best ut.
Det er flere faktorer som påvirker våre valg om hvor vi vil bo og arbeide. Økonomi er den klart viktigste. Hvor mange ville bo og arbeide på Svalbard hvis det ikke var for de økonomiske fordelene?
I den senere tid har noen tatt til ordet for generell skattelette i Finnmark. Økonomer har foreslått 100.000 kroner til alle som bor fra Nord-Trøndelag og nordover.
Dagens skattefordeler er heller ikke noen «innertier».
NRK viste til en undersøkelse hvor folk mente at ei lønn på 700.000 til 800.00 kroner ga dem daglig sikkerhet.
Generell skattelette vil sikkert gagne de med «høye» lønninger, mens de med lav lønn vil stort sett bli værende på stedet hvil. I tillegg vil det ikke gagne kommuneøkonomien med tanke på redusert skatteinngang. Dermed blir resultatet flere virkemiddelløsninger, som treffer i hytt og vær.
Mitt utgangspunkt er at det er hva du får i «lønningsposen» som betyr mest.
Hva hvis alle som faktisk bor og arbeider i tiltakssonen var garantert ei lønn som var 50% over gjennomsnittlig industriarbeiderlønn? (I dag ca. 600.000 + 300.000 kroner) De som har et lønnsnivå over industriarbeiderlønn gis også et tillegg på 50% over gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (300.000 kroner)
Hva så med bedrifter og kommuner som ikke har nødvendig lønnsevne? Bedriften/kommunen betaler etter tariff og lovfestet minstelønn.
Resten betales gjennom NAV direkte til lønnsmottageren eller via bedriften. Hos NAV er systemet allerede brukt i forbindelse med permitteringer.
Med dette opplegget vil folk få økonomi til det meste, og kommunene vil få skatteinntekter for å utvikle infrastruktur og tilbud til innbyggerne. Samtidig kan vi avvikle det meste av dagens «virkemiddelløsninger».
Skal folk bosette seg må de også ha arbeid. Det er derfor nødvendig med insentiver for bedriftsetableringer og investeringslyst. Ta bort den «midlertidige» arbeidsgiveravgiften i tiltakssonen.
Fjern eller reduser skatt på investeringer og utbytte for faktiske bedriftsetableringer(nye og gamle) i tiltakssonen. Investeringstilskudd bør også vurderes.
En ting er i hvert fall sikkert: Det må kraftig lut til for å sikre og øke bosettinga i nord.
Jeg vil utfordre Finnmark fylkets politiske ledelse til å iverksette en cost/benefitanalyse basert på mine tanker.