Vel to måneder før kommunevalget i Alta er det politiske landskapet mer uoversiktlig enn noen gang etter 2. verdenskrig. Ikke minst er det knyttet spenning til hva som skjer på borgerlig side.

Frp synes før årets valgkamp tar løs å ha adoptert mye fra det politiske systemet i USA. Her er det velgerne som gjennom primærvalg peker ut presidentkandidatene. I Alta skal velgerne peke ut ordførerkandidaten til partiet som per i dag er størst på flere målinger.

Altaposten tar sjansen på å redusere litt på ordføreralternativene for velgerne. Alt tyder nemlig på at Frp vil gå for enten Odd Eilert Persen eller Bengt Rune Strifeldt. En av disse blir partiets ordførerkandidat. Med tanke på USA-parallellen; Persen har både i form og innhold likheter med Donald Trump.

Vi kan oppleve at den nye kommunedirektøren, Oddvar Konst, får Persen inn på nabokontoret. I så fall skulle nok mange gjerne vært flua på veggen om Konst skal gratulere Persen med det potensielle ordførerervet. For det er bare noen måneder siden Persen i Trump-stil fra talerstolen ga en tydelig beskjed til administrasjonen og kommunalleder John Helland:

– Leverer du ikke som leder, bør du finne deg noe annet å gjøre. Vi har virksomheter som er 80 millioner i minus, og da må noe skje.

Med erfaring fra næringslivet har Persen lovet å stille beinharde krav til kommunens ansatte. Mange kan fort bli uten jobb. Vi er ganske sikker på at Konst og co på rådhuset heier på alternativet, Bengt Rune Strifeldt. Og alt tyder på at også dagens varaordfører og leder i Alta Senterparti, Jan Martin Rishaug, heier på Strifeldt.

Rishaug har i inneværende periode framstått som kommunens tydeligste politiske leder. Han har styrt på en måte som har løftet hans politiske anseelse både internt på rådhuset og i hele det politiske miløet. Sentrale politikere har ikke unngått tydelig refs, men har også høstet ros fra Rishaug. At han også står sterkt hos velgerne er det ikke noen tvil om. Samtidig har Frp allerede vært ute og rost Rishaug for jobben han har gjort gjennom fire år.

Med Strifeldt som ny ordfører, vil Rishaug passe perfekt som varaordfører fram til Strifeldt kan takke for seg på Stortinget i 2025. I Senterpartiet er imidlertid stemningen sur, og mye skyldes at Rishaugs med et mer eller mindre sololøp gikk vekk fra partiets skolepolitiske kampsak; nei til storskoler og en uuttalt tilrettelegging for nedlegging av Aronnes, Elvebakken og Øvre Alta skole. Senterpartiets krav om en konkret investeringsplan for «B-skolene», som er å finne i nærområde og distrikt, forsvant som dugg for solen. Dermed er også Rishaug spiselig for aktørene som går for sentralisering og skolenedlegginger; Frp og Høyre.

Rishaug har ryddet vekk saken som ville stengt for et samarbeid med Høyre og Frp. Stemningen er samtidig så sur i Alta Senterparti at partiet fort kan ta en usving i valgkampen, og ende med å stå på sitt gamle standpunkt: Nei til storskoler med opp mot 700-800 elever. Og en lovnad om at investeringene skal spres for å unngå et skoleskille med A og B-skoler.