Fra og med Samefolkets dag 6 .februar -23 starter demokratiseringen av Sametinget. Fra 2026 vil det representere oss alle i Nord-Norge?
Sametinget ble valgt for første gang i 1989. Før den tid kunne alle som mente de var meningsberettiget i spørsmål om samisk språk, kultur og reindrift hevde sine meninger i media. De hadde også flere medlemsforeninger som forsvarte samers rett til å bli hørt. Sametinget overtok funksjonene til Norsk Sameråd. Rådet ble etablert i 1964.
Norsk Sameråd ble nedlagt samtidig med at Sametinget ble høytidelig åpnet av kong Olav 9. oktober 1989. De 39 direktevalgte representantene skal gi sine råd til regjering og storting. De har ingen formell avgjørelsesmyndighet med unntak av hvordan eget budsjett brukes.
«Har ikke Sametinget makt, sier du?»
Nei, Sametinget kan ikke gjøre politiske vedtak som setter til side vedtak i storting, fylkesting eller kommunestyrer. De er slik sett maktesløse. Men likevel har de en betydelig og ofte avgjørende innflytelse på vedtak som kan gjøres av andre folkevalgte organ.
Dersom en kommune ønsker å legge ut arealer til næringsformål, offentlig virksomhet eller annet som gir arbeidsplasser og bolyst, kan Sametinget fremme innsigelser. Det betyr at en saksbehandlers skjønn og sametingsrådets tilfeldig utpekte politiker uten fagkompetanse kan forsinke og forpurre kommunens planer for næringsutvikling, vekst og bolyst. Både Sametinget og Statsforvalteren besitter derfor svært mye makt hvor folkevalgte organ overkjøres og forsinkes. Det er vi blitt vant med nordpå.
«Men Sametinget kan ikke velges av hvem som helst!!??» Nå er vi ved sakens kjerne. For hvem kan velge Sametinget? Dette ble grundig drøftet da Sameloven ble vedtatt i 1987. Og Stortinget vedtok at det måtte etableres et manntall. Slik kunne velgere påvirke sammensettingen av Sametinget. Men ikke alle. Det ble vedtatt kriterier for hvem som kunne stå i manntallet.
I den første vedtatte Sameloven leste vi om kriteriene: «Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som a) enten har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder eller besteforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall».
Legg merke til at det er to krav som MÅ kombineres for å kunne stå i samemanntallet: Du må både erklære at du «oppfatter deg selv som same» og at du snakker samisk hjemme eller at du er i direkte slektslinje fra en oldemor eller oldefar som snakker/har snakket samisk hjemme.
Men hva betyr det å «oppfatte seg som same»? Jeg velger å ta meg sjøl som eksempel. Min mor er av samiske, kvenske, finske og russiske slekter. Min far er av danske, svenske og norske slekter. Jeg har gentestet meg og ser at slektslinjene kommer fra både Afrika og Asia med innslag fra Sør og Mellom-Amerika. Sjansen for å stamme fra et urfolk er så absolutt til stede. Men hvor stor andel av meg er same og ikke minst; hvor viktig er det for meg? Jeg beklager skjebnen som hele folket på Nordkalotten har fått gjennom historien. Det lille overskuddet de klarte å tjene, skulle i for stort monn tas inn som skatt til fordel for Kongene og deres tjenere – i sør. Verdiskapinga skjedde den gang som nå i liten grad her nord.
Jeg er stolt av mine forfedre og formødre i nord. Mitt blod er en miks av fattigfolks svette, mindreverd og underdanighet. Men det er også styrket av stolthet og vilje til å stå opp mot maktmisbruk. Ja visst er samer blitt dårlig behandlet og sett ned på. Men det er også kvener, finske innvandrere og fattige nordmenn av ulik opprinnelse. Jeg føler meg ikke som kun én av disse folkegruppene, men som et genetisk sterkt kompromiss av alle.
Jeg finner det ikke rettferdig at jeg skal kunne stemme både på sammensettingen av et Sameting og et fylkesting, mens en rekke folk her nord ikke har to stemmer å påvirke fremtiden med. Derfor må jeg og svært mange stille så vel Sametinget som Stortinget følgende åpne spørsmål: – Vil dere tillate at vi med bakgrunn fra Nordkalotten fortsatt kan stå i valgmanntallet selv om vi ikke oppfatter oss sjøl som kun same, men også som same?
Mitt håp er at flest mulig nå registrerer seg i samemanntallet, og blir med på en politisk revolusjon i nord. Om du med din bakgrunn føler deg som same også, bør du registrere deg. Så lenge du kjenner på tilknytningen til folket på Nordkalotten, må du ha rett til være med og bestemme over vår felles tid nå – og fremtiden som kommer. Jo flere som melder seg inn av dere som kjenner på tilknytninga her nord, jo sterkere legitimitet får Sametinget. Og kanskje kan Sametinget etter kommende sametingsvalg i 2025 bli et langt mer representativt organ også for befolkningen i nord?
Fylkestinget ble aldri en slik maktfaktor, dessverre. Det er bare å se resultatene etter 1976 da det første folkevalgte fylkesting var på plass. Finnmark hadde den gang drøye 79 000 innbyggere. I dag er det knappe 73 000. Vi skulle vært 107 000 om vi fulgte samme veksten som folketallet i Norge! Velkommen til et sameting med økt politisk legitimitet og styrke fra 2025! Eller alternativt et felles Nord-Norge hvor et folkevalgt Hålogating representerer hele befolkningen i nord.