Altfor mange innbyggere står uten fastlege, sånn kan vi ikke ha det.
Fastlegekrisen har sammenheng med at arbeidsmengden har økt med nye oppgaver, en aldrende befolkning og økte krav. Dette betyr et umenneskelig arbeidspress med overtidsjobbing som ligger langt utover tillatte rammer. Mange erfarne fastleger slutter og yngre leger ønsker seg et mer forutsigbart og familievennlig arbeidsliv.
I Alta kjenner vi også på fastlegekrisen. I dag står 11 av 29 fastlegestillinger i Alta uten en fastlege som enten har næringsavtale eller fast ansettelse med kommunen. Kommunen må anvende dyre vikarbyrå i for stor grad. Vikarer fra byråene er ofte i Alta for en kortere periode og verdiskapningen for lokalsamfunnet er lav.
Det er våre egne leger som må ta belastningen med å følge opp vikarene. Samtidig må våre innbyggerne uten fastlege stadig forholde seg nye legevikarer, noe som kan føre til redusert kontinuitet og trygghet i oppfølgingen av deres helsesituasjon.
Hva gjør vi i Alta kommune for å bedre på denne situasjonen?
Kommunen jobber godt på mange plan. Vikarbyråbruken skal ned og flere faste stillinger skal økes. Det pågår nå rekruttering til flere fastlegehjemler og har vi etablert per i dag 10 faste kommunale fastlegestillinger (fra 2 i 2018 til 10 i dag) Erfaringsmessig ønsker alle som nylig er rekruttert en fast kommunal tilsetting. Det har kommunen imøtekommet. En fast kommunal legestilling vil si at legene er ansatt i Alta kommune. Effekten ved opprettelse av flere legehjemler og deretter å få ansatt i disse, tar likevel noe tid.
Et annet tiltak er at listestørrelsen er redusert og pasientbasert basistilskudd for næringsdrivende fastleger er forsterket siden 01.07.22. Det er også ansatt egne sykehjemsleger. Per i dag ivaretar 3,8 årsverk legeressurs legetilsyn på alle våre sykehjemsavdelinger, samt det nye innsatssteamet som etableres i hjemmesykepleien.
Mange spør oss om hvorfor ikke vi anvender «Tromsømodellen». Vi tør påstå at vår modell i Alta er bedre. I Tromsø driver de etter hovedmodellen og jobber stort sett som fastleger etter næringsmodellen. Ofte eier eller leier fastlegene kontorene selv, og de er arbeidsgivere til sitt hjelpepersonell og står selv for kostnaden til driftsutgifter som medisinsk forbruksmateriell, utstyr, kontormateriell, lønning av helsesekretærer m.m. Dette medfører ofte store månedlige driftsutgifter.
Det er ikke enkelt å måtte kjøpe seg en hjemmel som nyutdannet, å ta opp et næringslån i tillegg til et allerede stort studielån. Også legene trenger trygge rammer.
I Alta har vi en avtale med våre næringsdrivende fastleger om at kommunen stiller med kontor, utstyr og hjelpepersonell m.m. I Alta er kommunen arbeidsgiver til helsepersonell og kommunen står som leietaker til alle kontor med unntak av Byhagen.
Som avtalepart for næringsdrivende fastleger overtar også kommunen alle forpliktelser fra dag 17 ved en sykemelding, og etter en eventuelt oppsigelsestid. Et sikkerhetsnett som er forutsigbart og trygt.
I dag er det flest kvinner som søker opptak til medisinstudiet, ved årets opptak var hele
69,5 % kvinner. Dette er en trend vi i Alta har sett over år, og vi har gjort mye bra for å tilpasse legetilgjengeligheten deretter.
Vi ønsker å jobbe på lag med fastlegene for å ivareta deres ønsker for sin hverdag til det beste for alle.
Vi ser at denne organiseringen virker bra, selv om det fortsatt er mange i Alta som dessverre ikke har en egen fastlege. Men uten de grepene vi har gjort under vår ledelse ville utfordringene vært enda større.
Vi jobber for at kompetansekravene for å kunne inngå en fastlegeavtale endres. I dag kan ingen dansk lege uten norsk LIS1 skrive under en fastlegeavtale med kommunen.
Vår norske turnustjeneste LIS1 er på 18 måneder, i Danmark 12 og Sverige er den på 18 måneder.
For å sikre at disse legene får kunnskaper om norsk allmennlegetjeneste kan arbeidsgiver vurdere deres kompetanse gjennom veiledning og opplæring. Dette kunne vært løst med at de får halvt år med veiledningstjeneste i Norge i tillegg til turnustjeneste fra sitt eget land. Dette burde likestilles med det norske kompetansekravet LIS1. Et smidigere samarbeid om praktisering av turnustjenesten og kompetansevurdering mellom de nordiske landene ville hjulpet kommunene med å få besatt flere hjemler.
Vi vil jobbe for å kunne ha en «vikar på topp» som kan avlaste fastlegene, f.eks. ved sykdom på hvert legesenter, jmfr.ordninga vi har fått til med de kommunale barnehagene.
Målet er flere legehjemler, gode arbeidsforhold for legene og sist men ikke minst at alle altaværinger skal ha sin fastlege
Anita Håkegård Pedersen og Kristin Jensen
3. og 15. kandidat, Alta AP
