Den Alta-registrerte fiskebåten Morild mistet motorkraft utenfor Gamvik natt til lørdag. Det endte med at båten havarerte, men til alt hell fikk de tre besetningsmedlemmene fantastisk assistanse fra kollegene ombord på Austhavet og lokalsamfunnet i Øst-Finnmark.

Vi har sett det før, men det er ikke mindre imponerende å registrere hvordan solidaritet og energi rettes inn mot å berge menneskeliv i den frådende sjøen.

Utstyr, HMS og sikkerhet har blitt bedre med årene, men risikoen blir fiskerne aldri kvitt. Uansett hvor robuste man blir på havet.

Det handler ofte om mannskap som har vært ute en vinterdag før, som vet hvor raskt og plutselig dramaet oppstår. Da vet man også hvor farlig det kan være, spesielt med grov sjø og uforutsigbare værguder.

Det kan stå om minutter og sekunder når skipsnøden oppstår, før livbåten blir fylt opp og alle kan puste lettet ut. Det viktigste er å berge liv. Holdningene er hel ved.

– Jeg tenkte mest på å redde menneskeliv og ville gjøre alt som sto i min makt for å få berget fiskerne, sa kaptein Anton Getman til iFinnmark etter dramaet, som også innebar stor risiko for mannskapet på kompisbåten.

Ingen ble skadet denne gangen. Hjertevarmen i ettertid er også verdt å merke seg, enten det er kommune, hotell, hjelpeapparat eller folk flest som bryr seg når uhellet er ute.

Slik har det for så vidt vært i manns minne i denne viktige næringen for oss nord i Norge, men vi tenker at denne type omsorg ikke kan tas som en selvfølge. Derfor blir man også berørt av historiene når alvoret slår inn. Vi vet hvor mye sorg og savn de viktige fiskeriene har påført lokalsamfunn gjennom mange hundre år.

I dette tilfellet var det ikke noe redningshelikopter på plass i tide, men alle som har fulgt dokumentarserien «Reddet» blir full av beundring over det redningsmannskapet foretar seg.

Det gjelder naturligvis også den innsatsen Redningsselskapet legger for dagen. Det er proft til fingerspissene, også når det er uegennyttig innsats for fellesskapet.

Det er lange avstander. Nå redningsmannskapet ikke rekker fram, er det verdt å prise seg lykkelig over det gjengen på Austhavet fikk utrettet.