Privilegiene som vi samer har fått gjennom at Norge har ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter er knyttet til samene skal kunne leve som et urfolk. Dette gir samene sterkere rettsbeskyttelse enn majoritetsbefolkningen. Nasjonalstaten kan ikke opptre slik at det skader urfolks mulighet til å leve som urfolk.

Vi ser at sametingspresidenten henvender seg til FN sin generalsekretær for å få hjelp mot den norske stat og krever at regjeringa sier unnskyld. Det er sterke maktmidler for en minoritet. Dette maktmidlet har det norske storsamfunnet gitt norske samer, samene i Sverige og Finland har ikke slike særrettigheter.

Det er imidlertid vanskelig å finne aktiviteter som dokumentere at de knyttes til en spesifikk urfolksaktivitet utenom reindriften. Innen reindriften er oftest problemstillingene knyttet til bruk av arealer og da som regel at en mister beitearealer på grunn av utviklingen i storsamfunnet.

Det er vanskelig å knytte urfolksrettigheter til førsteamanuensis på universitetet, advokater, skuespillere eller heltidspolitikere på sametinget.

Heller ikke aktiviteter innen fiskeri, jordbruk, gruvedrift eller andre manuelle yrker er lett å plassere inn under urbefolkningsparaplyen, de skiller seg ikke ut fra majoritetsbefolkningen og har i hovedsak samme ønsker og behov.

Dette medfører at dersom en er opptatt av urfolksrettighetene for å tvinge storsamfunnet til å godta sametingets politikk er det reindriften som er våpenet. Reindriften bærer flest kjennetegn som skiller seg fra majoritetsbefolkningen.

Arealkonflikter er kanskje det som berører interessene til flest mennesker i et geografisk område. Det gjelder alt fra infrastruktur, industri, fritidsaktiviteter, hus og hyttebygging, arbeidsplasser i både inn- og utmarksnæringer. Arealkonfliktene er heller ikke bare konflikter mellom storsamfunnet og samer, men er i like stor grad konflikter mellom samer med ulike interesser og yrkesbetingelser.

Disse konfliktene kan ikke løses ved at sametinget kaster et kjøttbein til en og annen samisk kystfisker i form tilskudd til sjarkekjøp. Kaia, naustet, veien, elektrisiteten og hytta har kanskje langt større betydning for fiskeren.

Til slutt et par ord om reindriften og arealproblemene. Alle må akseptere at reindriften arbeider for å utvide sine arealer, det er i deres interesse og alle næringer arbeider for å bedre sine driftsbetingelser.

De som bestemmer innen sametinget og stortinget må imidlertid ha edruelige holdninger til arealproblematikken og skjønne at disse må løses gjennom dialog og en avveining mellom ulike interesser. Alle samer kan ikke leve av reindriften, heller samisk språk og kultur kan overleve bare med reindriften.

Vi er nok alle, både minoritetsbefolkningen og majoritetsbefolkningen avhengig av både arbeidsplassene og pengene til den norske stat. Å utnytte det privilegiet som samene har fått gjennom ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter bør vi være forsiktig med å benytte for ofte ovenfor majoritetsbefolkningen dersom vi skal leve i trivelig sameksistens i framtiden.

Ole Simonsen