Prisene fyker i været, verden blir ustabil for hver dag som går, og den humanitære katastrofen i Gaza er et faktum. Det er tungt å følge med for tiden, og mye går i glemmeboken med den konstante strømmen av kriser og problemer.

Dagen i dag er ikke tilfeldig, det er den 24.02.2024. Det er to år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina. I to år har våre Ukrainske venner slåss for folkeretten, for sin frihet, og for sine liv.

Ukrainas kamp er ikke bare deres egen, den er også vår. Hvis vår støtte skulle falle eller feile, viser vi autoritære stater at et samlet vesten ikke kan stoppe dem. Hvis vi feiler, er folkeretten meningsløs. Vi kan ikke snu våre venner ryggen!

USA blir stadig mer upålitelig, og vår fremtid med en trygg sikkerhetspartner i vest kan plutselig endres. Derfor er det viktigere enn noen gang før at Europa står samlet om det som er rett og best for samtlige frie nasjoner. Det er like mye vår egen sikkerhet som det er våre ukrainske venners.

Når krigen startet fikk vi høre om at vi måtte stå med ukrainerne, og alt det innebar, uansett hvor tungt det skulle bli. Vi fikk høye energipriser og matpriser, og vi var villige til å stå på det fordi det var nødvendig. Men nå er ukrainerne nesten glemt.

Det er akkurat dette Putin ønsker, og har ventet på. Vestlig støtte svekkes, sakte men sikkert. Mat og energiprisene er fortsatt høye, delvis på grunn av krigen. Men dette er ikke noe argument for å svekke støtten vår! Vi trenger politiske løsninger på problemene hjemme. Konsekvensene som vil komme hvis vi ikke støtter Ukraina nå vil være veldig katastrofale og vil føles de neste 5, 10 og 20 årene.

Vi trenger fornyet mot, mot til å styrke Ukraina militært. Vesten har det som trengs for å holde Ukraina flytende, og vi har det som skal til for at Ukraina kan vinne. Vi må ha mot til å gi de våpnene som trengs. Putins røde linjer har vært en lang linje med tomme bløffer. Putin har vært foran oss i løpet alt for lenge, vi kan ikke tillate at det fortsetter. Vi må tørre å gi den støtten! For uten den vil Ukraina sakte tape denne krigen, og alt vil være forgjeves.

Ukraina skal få kjempe så lenge de selv ønsker! Og vi skal, og må støtte dem!

Lavrans Lyngstad

Leder Alta AUF