Filmen «La Elva leve», som nå settes opp på kinoer rundt om, presenterer Altaopprøret rundt 1980 som om dette var en protest mot neddemming av bygda Masi ved Alta-Kautokeino elva. Dette er en usann begrunnelse for opprøret. Usann, og ikke uriktig, fordi dette er en bevisst uriktig påstand!

Protest mot etableringen av Savtso kraftverk kom i utgangspunktet ikke fra samisk hold, men fra lokalbefolkning i Alta. Innbyggere fryktet at utbyggingen ville skade det meget viktige laksefisket i Altaelva.

Den historisk korrekte bakgrunn for utbyggingen var at, sammen med ca. 20 større mulige kraftutbygginger i landet, fikk også Finnmark fylkes elektrisitetsforsyning i Vadsø i oppdrag å utrede Alta- Kautokeinovassdraget for kraftutbygging. Oppdraget ble gitt av sentrale myndigheter i 1960-årene.

Ett av alternativene som ble utredet var utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget med kraftstasjon i Savtso. Dette alternativet innebar enten neddemming av Masi, eller neddemming av Lappoloubal. Det mest omfattende alternativet innebar også overføring av Jiesjavrre til Jotkajavrre med en kraftstasjon også i Jotka.

Allerede tidlig i 1970-årene besluttet myndighetene utbygging av Savtso kraftstasjon, og da med Virdnejavrre som eneste basis som del av magasin. Neddemming av Masi var dermed uaktuelt lenge før det samiske opprøret i slutten av 1970-tallet!

Det opprøret som en del samiske aktivister satte i gang rundt 1979 kan derfor beviselig ikke begrunnes med neddemming av Masi, slik filmen synes å ville fortelle. Begrunnelsen for hvorfor Ole Gjæver laget en film bygget på forfalskning av et historisk faktum er det interessant at publikum får vite. Er filmen et bestillingsverk?

Langt mer interessant enn «La Elva leve» ville det være om han hadde laget en film om «Broen i Stilla». Om organiseringen, gjennomføringen av sprengingen, og en av de tre aktørene sin flukt til Canada.

Vest-Finnmark dagblad, etter at Savtso kraftverk var satt i drift, intervjuet (i 1987) reindriftsutøveren i området rundt kraftstasjonen. Han opplyste til avisen at reindrifta ikke hadde hatt problemer med anlegget hverken under planlegging, utbygging eller drift. Var det politiske målsettinger som lå bak opprøret?

Publikum sine spørsmål til Ole Giæver, medhjelpere og eventuelle bakmenn kan være:

- Hvorfor blir det samiske opprøret i 1979 begrunnet som protest mot en uaktuell neddemming av Masi?

- Hvem organiserte opprøret? Deltok et norsk politisk parti og/ eller utenlandske aktører i organisering, finansiering og gjennomføring?

Ser fram til svar på slike spørsmål knyttet til filmen med nysgjerrig interesse!

Kjell B. Mortensen

Tromsø