Videreutvikling av reiseliv som faglig satsingsområde ved UiT.

Det er ønsket i en uttalelse fra Troms og Finnmark fylkesting - og det er tittelen på rapporten som ledelsen ved UiT la fram for styret i forrige uke. UiT og fylkestinget deler altså synet på reiseliv som ei framtidsrettet næring i nord og på UiT som en sentral aktør for å utvikle denne næringa.

Utvikling av reiseliv og campus Alta

Rapporten Videreutvikling av reiseliv som faglig satsingsområde ved UiT er skrevet av ei bredt sammensatt arbeidsgruppe ved UiT, og med representanter fra reiselivsnæringa som referansegruppe. Gruppas oppgave har vært å «skissere ulike mulige organisatoriske modeller for å videreutvikle reiseliv som et faglig satsingsområde på en bærekraftig måte», og den er helt konkret bedt om å legge fram forslag som tar «et særskilt hensyn til en positiv utvikling av campus Alta».

Dette var bestillingen fra styret for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, som ba om en slik rapport da den vurderte den negative økonomiske situasjonen ved Institutt for reiseliv og nordlige studier, som er besluttet lagt ned. Instituttet, som i dag huser reiselivsutdanningene, blir ikke lagt ned før det er klart hvor i UiTs organisasjon dette fagfeltet best kan utvikle seg videre.

Reiseliv prioritert høyt

En ny plass i organisasjonen må altså ikke forveksles med en nedprioritering av reiseliv som fagområde ved UiT. Reiselivet i Nord-Norge går bra og er ei sentral næring for landsdelen. Næringa sysselsetter over 12.000 mennesker i Troms og Finnmark. Før pandemien hadde næringa ei verdiskaping på 5.4 milliarder kroner, og vi kan forvente videre vekst i årene framover. Derfor er det viktig for UiT å tilby gode studier på dette feltet, i en bærekraftig, stabil organisasjon.

Påfyll av kompetanse for reiselivsnæringa

I dette arbeidet blir vurderingene i rapporten Videreutvikling av reiseliv som faglig satsingsområde ved UiT viktige. I denne rapporten peker arbeidsgruppa blant annet på at næringa selv ønsker flere og mer fleksible muligheter for påfyll av kompetanse og at dette bør være en sentral del av tilbudet innenfor reiseliv fra UiT. Regjeringa har i stortingsmeldinga Utsyn over kompetansebehovet i Norge også varslet at den vil gjøre det lettere for UiT å møte konkrete kompetansebehov i landsdelens arbeids- og næringsliv. I denne meldinga sier regjeringa at den vil legge til rette for at UiT kan ta betalt for å tilpasse og tilby studier som er særlig tilpasset yrkeslivet til studenter med minst to år arbeidserfaring.

I tillegg har regjeringa sammen med SV nylig gitt UiT 14 millioner for å etablere flere studietilbud i Kirkenes. UiT skal bruke disse blant annet til nye studier i reiseliv og entreprenørskap. Med samlinger og digitale studier kan denne satsinga styrke reiselivsfaget også i Alta.

Når vi nå planlegger disse tilbudene, skal vi gjøre det i tett samarbeid med næringslivet. Også når vi fornyer vår studieportefølje, vil utvikle framtidsrettede utdanningstilbud med høy relevans for næringslivet.

Politikken og næringslivet deler altså UiTs mål om Videreutvikling av reiseliv som faglig satsingsområde ved UiT. Det lover godt for videre prosess og samarbeid.

Bente Haug, viserektor, UiT Norges arktiske universitet

Anne Britt Flemmen, dekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet