Forrige ukes pressekonferanse i Hammerfest, der statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminister Terje Aasland og en tydelig utilpass finansminister Trygve Slagsvold Vedum kunngjorde regjeringens beslutning om elektrifisering av Melkøya, ble bare den endelige bekreftelsen på det de aller fleste av oss for lenge siden har skjønt; nemlig at Arbeiderpartiet sentralt – med regjeringspartner Senterpartiet som gissel – fra første stund hadde bestemt seg for å tvinge gjennom en elektrifisering med strøm fra land.
På fullstendig kollisjonskurs med en nærmest samlet landsdel – og i suveren forakt for den sterke faglige kritikken som har kommet fra ulike eksperthold mot Equinors kostnadsberegninger; beregninger som gjorde det mulig for regjeringspartiene, sammen med Høyre og FrP, å bestemme at regjeringen alene kunne avgjøre dette spørsmålet og på den måten forhindre at saken ble lagt frem for Stortinget.
Som ventet har reaksjonene vært mange og sterke; frykten er jo at man ved en elektrifisering vil legge beslag på all tilgjengelig kraft før man er sikret nok energi til eksisterende og planlagt industri, og dermed vil hindre verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket og landsdelen vår. Og ikke minst at strømprisen for innbyggerne i Finnmark og resten av Nord-Norge vil øke kraftig.
Uansett; nå er avgjørelsen tatt. Så vil tiden vise om «garantien» fra Jonas og regjeringen om at prisene ikke skal øke og at denne kraft- og industripakken de nå har lansert er realistisk og troverdig, slik at den reserverte kraften for Equinor på Melkøya kan frigis til annen næringsvirksomhet, som blant annet Alta AP hele tiden har krevd – og Statnett nå har åpnet for.
Slett ikke alle føler seg trygge på det. Og som vi har sett på meningsmålingene hele dette siste året; velgerne flykter fra regjeringspartiene – ikke minst på grunn av denne saken – mens Høyre paradoksalt nok fremstår som den store vinneren.
Ganske så inkonsekvent og i beste fall naivt dersom man ønsker en forandring her; sannheten er jo at også i denne saken er Høyre, anført av Erna og Oslo-representanten Nikolai Astrup, helt enig med dagens regjering og Equinor – bare enda ivrigere forkjempere for den rådende energipolitikken.
I tillegg kan det jo være greit å minne om at Erna tidligere i år uttalte til Aftenposten at «man må kjøre på, slik at flaskehalsene i de store kraftlinjene som overfører strøm fra nord til sør blir fjernet». Dessuten har jo Høyres oppskrift hele tiden i regjering sammen med FrP vært å bygge enda flere utenlandskabler – og som om ikke det var nok foreslo de privatisering av kablene, samt delprivatisering av Statkraft. Det ble heldigvis stoppet av daværende opposisjon.
Så noen burde kanskje stille seg spørsmålet: Hva skjer når Erna blir statsminister igjen om drøyt to år, slik alle meningsmålinger så langt kan tyde på…? Absolutt ingenting tyder jo på at hun har endret oppfatning.
Men hvor er det blitt av Erna…? Fra henne og Høyre har det vært påfallende stille om denne saken, etter regjeringens pressekonferanse tirsdag i forrige uke. Slett ikke overraskende, for dette ønsker
den ellers så snakkesalige Erna naturligvis ikke noe fokus på akkurat nå. Som hennes uttalelser med all tydelighet viser er hun jo helt på linje med sin angivelige «hovedmotstander», men av rent partitaktiske grunner ser hun selvfølgelig at det lureste i denne saken er å overlate til Arbeiderpartiet å gjennomføre politikken hennes og dermed grave sin egen grav, mens hun selv bare sitter musestille, smiler lurt og later som om Høyre er et reelt alternativ.
Så lenge Støre, Aasland, Sivertsen Næss og Vedum driver valgkamp for henne, langt bedre enn hun selv og hennes egen partiorganisasjon i sin villeste fantasi kunne drømme om, er det selvsagt bare å forholde seg helt rolig, holde kjeften godt lukket og glede seg til valget om under en måned. Og ikke minst til stortingsvalget om to år…
«Nå går`n på gummisåler», synges det i en nesten hundre år gammel revyvise av Einar Rose. Den teksten beskriver vel ganske godt hvordan Erna og resten av partiet hennes lister seg forsiktig rundt spørsmålet om Melkøya i denne valgkampen.
Så spørs det jo hva hun og Høyre gjør, når hun etter alle solemerker har overtatt statsministerjobben og på nytt kan gå i gang med å oppfylle sin gamle drøm om å elektrifisere Melkøya, bygge enda flere utenlandskabler, privatisere disse, delprivatisere Statkraft – og ikke minst; fortsette kampen for å melde Norge inn i EU…
Valget er vårt – i et demokrati får vi den politikken og de politikerne vi fortjener…
Magnar Leinan
