Dagligvarekjedene har selv advart om at de vil komme med et kraftig prishopp fra 1. februar, men vi tipper at utbyttet til eierne skjermes fra de verste innhoggene.
I den årlige oversikten over de som håver inn superprofitt og øker formuen, finner vi ikke bare oppdrettere. Dagligvarekjedene har hatt fantastiske år og eierne har til salt på maten, enten de velger Sveits eller blir hjemme.
Prissjokket på strøm har skaket mange den siste tiden, men vedvarende økte priser på normale matvarer, rammet brutalt og veldig bredt.
For de som allerede sliter med å få mat på bordet, blir alt så mye vanskeligere. Bare hør med matstasjonene og matsentralene rundt om i landet, som til dels har blitt redningen for mange forbrukere i førjulstiden. I januar skal det betales nye regninger. Kostnadsveksten gjør at dette ikke går opp.
Verst er det å forholde seg til at barnefamilier rammes så hardt og at det kan skape utenforskap i hverdagen. Vi har et klasseskille som eskalerer og det kan se ut til at politikerne mangler både evne og verktøy for å skåne mennesker som sliter, enten det er strøm eller mat.
Landbruksminister Sandra Borch (Sp) advarer riktignok dagligvarebransjen mot å øke prisene mer enn nødvendig på onsdag, men sannheten er at politikerne også på dette området danser etter markedskreftene. Det kan se ut til at politikerne mangler innsyn om prisdannelsen hos dagligvarekjedene – og dermed er det smålåtne appeller som blir løsningen.
Det begynner å bli tynt med politisk innflytelse på samfunnsmekanismene, som for eksempel i helsevesenet der foretakssystemet gjør at politikerne sitter fullstendig på sidelinja, enten det er beredskap i Øst-Finnmark, krise i eldreomsorg eller anbud for rehabilitering som krever handling. I debatter må de pent henvise til de enkelte foretakene.
Norges handelshøyskole oppfordret i forrige uke til å ta storhandelen før prishoppet, men landbruksministeren fraråder å gå i butikken for å hamstre uten en plan.
Det kan bidra til mer matsvinn. For å takle prisøkningen råder hun folk til å planlegge mer og bedre enn før, kan vi lese på NTB.
Vi velger på vår side å ha stor forståelse for at mange nå gjør et forsøk på å spare penger før prishoppet slår inn for fullt. Det er lett å advare mot hamstring når man har fullt kjøleskap, men for de som allerede sliter, kan det være en dyd av nødvendighet. Så tenker vi at politikerne må jobbe mer og bedre enn før for å forhindre at så mange mennesker sliter i hverdagen.