Det bør ikke komme som en overraskelse for de blågrønne at sentrale Ap-politikere sier bom stopp for avlastningsvei uten brukermedvirkning. Derfor må de heller ikke la seg psyke ut av at budskapet blir gjentatt når hverdagen melder seg.

I det minste bør ikke det nye regimet parkere verken veier, alternative løsninger eller gi opp på grunn av at rikspolitikere som Anne Marit Bjørnflaten eller Kåre Simensen mener bompenger og løftebrudd må til for å komme videre. Simensen har selv vært ihuga motstander av bompenger på prinsipielt grunnlag, men har som mange før han vært nødt til å adoptere rådende, nasjonal politikk.

Fakta er at Arbeiderpartiet og SV lokalt sannsynligvis tapte valget på å ta denne belastningen, noe vi mener var forbilledlig ærlig og oppriktig. Når så velgerne kommer fram til at de ikke ønsker en bomring, gjelder det å ta fatt på oppgaven med det mandatet som foreligger. Det er sjelden velgerne har fått så krystallklare alternativer på hvordan man ønsker at Alta-samfunnet skal utvikle seg. Det nye er faktisk at regionveisjef Torbjørn Naimak virket løsningsorientert da han besøkte Alta etter konstitueringen. Selv om han garantert mente at bompenger var å foretrekke, åpnet han for å håndtere den nye situasjonen konstruktivt.

Etter vår mening bør det bety at Statens Vegvesen står i spissen for å finne aktuelle løsninger, både knyttet til boligfelt og annen infrastruktur. I lys av den nye situasjonen bør Statens Vegvesen for egen kjøl se behovet for en oppgradering av E6 gjennom Alta, om ikke annet for å unngå fatale konsekvenser. Det er etter vår mening en selvfølge at Statens Vegvesen prioriterer eksempelvis Bossekopkrysset, rundkjøring i enden av Kjosveien og de mange trafikkfellene som har blitt verre med årene. I et lengre perspektiv er det selvfølgelig helt essensielt at smale Alta bru skiftes ut, enten det blir avlastningsvei eller ikke. Langs dagens E6 finnes det gode muligheter for å utvide kjørebanen og legge til rette for avkjøringer som ikke lager kork og farlige situasjoner. På Elvebakken har man riktig nok gjort en jobb i forhold til rundkjøringer, selv om de fleste av dem er knøttsmå i forhold til eksempelvis tungtransport.

Den resignerte holdningen til de blågrønne betyr at en avlastningsvei ikke innlemmes i Nasjonal Transportplan ved første og beste anledning. Det betyr plass lengre bak i køen og dårligere tid for å tilpasse seg flere innbyggere og flere bilister. Det betyr ikke at man er ute av køen.

Det som i hvert fall er mulig å gjøre noe med, er forsterket satsing på kollektivtilbudet i Alta. Hvis vi skal møte et stadig heftigere trafikkbilde, blir dette arbeidet en nøkkelfaktor. Vi ser at man allerede har gjort noen grep, men i bilbyen Alta vil det ta lang tid å påvirke både bilbruken og atferdsmønster.