Hva skjedde da MS Hollendaren ble vedtatt anskaffet? Nå har revisjonsselskapet KomRev NORD gransket saken på oppdrag fra Troms og Finnmark fylkeskommune.
«Fylkestinget ber kontrollutvalget granske anskaffelsen av MS Hollendaren, samt innholdet i og inngåelsen av driftsavtalen. Fylkestinget ber også kontrollutvalget granske hvorvidt fylkesrådet har brutt lover og regler – og eventuelt fullmaktene delegert fra fylkestinget – i løpet av prosessen».
Rapporten er nå lagt frem. Den er på 85 sider og er svært grundig. Konkusjonen er klar;
«Finnmark fylkesting hadde ikke gjort et politisk vedtak om å anskaffe MS Hollendaren til 83,5 millioner. Fylkesrådet har ikke gitt tilstrekkelig informasjon til fylkestinget om anskaffelsen av ny hurtigbåt til 83,5 millioner. Fylkesrådet har ikke sikret at bevilgning til å anskaffe ny hurtigbåt har skjedd i tråd med regelverket»
«Mangel på saksutredninger og politisk forankring av investeringen er grunnlaget for at revisor finner at fylkesrådet ikke hadde myndighet og kompetanse til å vedta anskaffelse av MS Hollendaren i fylkesrådets sak 210/20».
Anskaffelsen er gjort uten gyldige og lovlige vedtak. Hva med kompetanse og myndighet til å inngå driftsavtalen? Her er rapporten like klar;
«På tidspunktet avtale og endringsordre ble signert forelå det ikke vedtatt kostnadsramme til driftskostnader. Fylkesrådet hadde på det grunnlaget ikke kompetanse og myndighet til å inngå driftsavtale knyttet til båten MS Hollendaren. Fylkesrådet i Troms og Finnmark har ikke gitt tilstrekkelig informasjon til fylkestinget om de driftsmessige konsekvensene av anskaffelse av ny hurtigbåt».
Revisjonsrapporten slår dermed fast at det heftet mangler både ved anskaffelsen av båten og i vedtaket om å inngå driftsavtale. Det er alvorlig.
Men hva skjedde egentlig helt i begynnelsen, da spørsmålet om å anskaffe båten først kom opp? Da må vi tilbake til 2017 og gamle Finnmark fylkeskommune. Da var det store utfordringer med reservekapasiteten på rutenettet. Et ras, stengte veier og andre uforutsette hendelser var sterkt medvirkende til at politikerne så behov for økt reservekapasitet.
Finnmark fylkestings vedtak i sak 29/18 og hovedutvalg for folkehelse, kultur og samferdsel sitt vedtak i sak 35/18 omhandlet da nettopp økt reservekapasitet. Det ble fattet vedtak om å anskaffe en ekstra båt, og det ble engasjert konsulentbistand for design og gjennomføring av konkurranse om bygging av hurtigbåt. Men selve investeringsbeslutningen eller vedtak om låneopptak var aldri sak i gamle Finnmark fylkesting. Anskaffelsen gikk utenom de vanlige prosedyrer, under radaren og uten noe formelt vedtak med kostnadsramme. Investeringen ble ikke nevnt verken i budsjett, regnskap eller budsjettreguleringer. Det er ikke til å fatte.
Samtidig som det ble planlagt å anskaffe en ny kombibåt i vest, hadde fylkeskommunen parallelt en sak gående om anskaffelse av en hydrogenbåt beregnet for Varanger. Denne båten var ført i inn i budsjett og investeringsplanen, slik en investering skal. Men ikke Hollendaren.
Det er ubegripelig at ingen, hverken fra administrasjonen eller politisk nivå (heller ikke opposisjonen) stilte spørsmål ved at anskaffelsen av Hollendaren manglet i budsjett, investeringsplan og i ethvert dokument det ville vært naturlig å omtale investeringen. Fylkeskommunen brukte millioner på advokater, blant annet for å kvitte seg med en lærer i Alta. De burde brukt noen kroner på opplæring i sitt eget delegasjonsreglement.
De som var involvert fra gamle Finnmark fylkeskommune og som er nevnt i granskingsrapporten er fylkesrådmannen, samferdselssjefen, assisterende samferdselssjef, seniorrådgiver, divisjonsdirektør, økonomisjef, fagleder budsjett, hovedutvalgsleder, fylkesråd, avdelingsleder, driftsleder kollektiv og rådgiver sjø. Ikke småtterier til titler. Men å sørge for at investeringen ble behandlet på en lovlig og korrekt måte greide de ikke. Troms og Finnmark fylkeskommune ble sammenslått 1. januar 2020 med et lik i lasten – MS Hollendaren.
En interessant opplysning i rapporten er at man i Finnmark syslet med tanken å selge båten Nordic Sky som ifølge saksframlegg «ville kunne gi nok innsparinger til å dekke inn de 7,7 millionene som et ekstra fartøy vil gi i økt tilskuddsbehov». Det er altså antydet at et reservefartøy ville komme på en kostnad på kun 7,7 millioner, og at det skulle løses ved salg av Nordic Sky. Det var bare et problem; Det var ikke Finnmark Fylkeskommune som eide båten og dermed kunne heller ikke fylkeskommunen selge den!
De 7,7 millionene ble altså til 83,5 før saken var ferdig. Hvis den da er ferdig, det gjenstår å se.
I løpet av 2019 startet fylkeskommunen arbeidet med grunnlaget for en eventuell konkurranse om bygging, men det ble ikke fremlagt en eneste sak til hovedutvalget eller fylkestinget om status. I løpet av 2019 ble det heller ikke fremmet sak om bevilgning; Verken som egen sak til Finnmark fylkesting eller i forbindelse med at fellesnemnda skulle lage budsjett for 2020.
Så kommer vi til 2020, og da er Troms og Finnmark fylkeskommune blitt en realitet. Da er vel Hollendaren på plass når fellesnemnda har gjort sitt arbeid? Den gang ei, heller ikke fellesnemnda gir noen informasjon om anskaffelsen. Bevilgning til anskaffelse av ny hurtigbåt finnes ikke i budsjettet, og er heller ikke nevnt i tekst!
Men den 7. februar 2020 kommer det en pressemelding på Troms og Finnmark Fylkeskommune sine nettsider, med følgende overskrift; «Ny hurtigbåt i rute». Pressemeldingen lød deretter som følger, med sitater av daværende fylkesråd for samferdsel;
«Det var Finnmark Fylkeskommune som i 2018 gjorde vedtak om bygging av ny kombibåt, for å øke antall fartøy i drift i fylket. Dette for å sikre økt kapasitet når det oppstår avvikssituasjoner. Designet er ferdig, og nå skal byggverft innhentes og bygging starte!»
Bygging skal starte, men uten godkjent budsjettvedtak og til en ukjent pris. Daværende fylkesråd er intervjuet av revisoren som har stått for granskingen, det er oppsiktsvekkende hvor lite hun husker. Etter hvert som saken ble kjent har en kollektiv hukommelsessvikt rammet fylkeskommunen.
Våren 2020 ble det forberedt anbudskonkurranse, hvor to rederier leverte tilbud. Transportutvikling AS fikk i oppdrag å forhandle på vegne av Troms og Finnmark fylkeskommune. Valg av leverandør ble foretatt og Brødrene Aa ble vurdert som best i forholdet mellom kvalitet og pris.
Fylkesrådet var forpliktet til å legge fram anskaffelser som strekker seg utover inneværende budsjettår, frem for fylkestinget til godkjenning. Det ble ikke gjort. Og det er presisert at økonomiplanen ikke gjelder som finansieringsvedtak. Selvsagt ikke. Og dessuten; for enkeltanskaffelser med verdi over 50 mill. skal saken legges fram for fylkesrådet for godkjenning. Godkjenning forutsetter finansiering i inneværende budsjettår. Altså i strid med vedtatt reglement. Fylkesrådet kunne ikke godkjenne investeringen, uten godkjent finansiering. Likevel gjorde fylkesrådet nettopp det.
Men plutselig oppdager politisk ledelse i Troms og Finnmark Fylkeskommune at noe er galt. Den 17. juni spør rådgiver i fylkesrådet i en epost følgende, som svar på en orientering; Er pengene avsatt på inneværende budsjett? Et meget betimelig spørsmål som skulle kommet lenge før.
Da starter jakten på gode forklaringer. De finnes ikke, og fylkesrådet er satt i en kinkig situasjon. Korrespondansen som fulgte, er pinlig for hele det politiske og administrative miljøet i Troms og Finnmark fylkeskommune.
Det ble laget et notat fra administrasjonen til fylkesråd for samferdsel, et notat som i utgangspunktet var unntatt offentlighet, hvorfra siteres;
«Prosessen rundt vedtatt fartøyanskaffelse til MåsøyXpressen i Finnmark har vist utfordringer i forhold til formell saksgang rundt finansiering. Fylkestinget har, gjennom delegering til hovedutvalg for kultur, folkehelse og samferdsel, vedtatt iverksetting av prosjektet. Ved en inkurie har ikke Økonomiavdelingen oppfattet vedtaket og satt av midler til prosjektet i budsjett- og økonomiplan.» Altså slår man over på latin når en sak er for vanskelig å forklare på norsk.
Troms og Finnmark fylkeskommune hadde i realiteten nå tre valg:
1. Avlyse påbegynt prosjekt og anbudskonkurranse
2. Utsette bygging
3. Fullføre planlagt bygging
Alternativ 1 ville trolig medført kompensasjon til tilbyderne i millionklassen. Og Finnmark ville stå i en sårbar situasjon uten reservefartøy.
Alternativ 2 ville medført en kostnad på 16-17 millioner pluss kompensasjon. Fylkeskommunen måtte nemlig stå for 20 % av kontraktsum ved inngåelse av kontrakt.
Dermed valgte fylkesrådet å kjøre på, til tross for at vedtakene var gjort på sviktende grunnlag.
I ettertid kan man kanskje si at fylkesrådet var presset til å velge den minst uheldige av tre nærmest umulige utveier. Og man kan til deres forsvar minne om at vedtaket om å bygge Hollendaren hadde gode intensjoner; et ønske om å skaffe Vest-Finnmark bedre båtforbindelser. Båten har fortsatt sin verdi, den er i full drift og tjener sitt tiltenkte behov, tross amatørmessige og lovstridige beslutninger fra både Finnmark fylke, og senere Troms og Finnmark Fylkeskommune.
Granskingen av Hollendaren skal opp i neste møte i fylkestinget. Hva resultatet vil bli skal være usagt, men det er tvilsomt at det vil få store konsekvenser. Erfaringene viser heller det motsatte, at de ansvarlige blir omplassert og får full tillit i en annen rolle. Er det å ta ansvar?