En av de store spørsmålene i sosialpolitikken som diskuteres i Norge i dag, er om vi har råd til eldreomsorg når vi får så mange eldre. Mange snakker med redsel i blikket om eldrebølgen som kommer, en bølge som vil ødelegge landets økonomi. Det vil heller ikke bli nok folk til å utføre omsorgen. Dette er ikke noen god situasjon for de eldre heller.
Å være betraktet som et problem og en økonomisk katastrofe gir lite trygghet for oss pensjonister. Eldre ser jo fram til en trivelig alderdom, der en er sikret god omsorg og et sosialt liv, så lenge en har mulighet til å delta.
Kommunene må snart skjønne at de må organisere omsorgen på smartere måte, som ikke tar livet av kommunens økonomi. Det kanskje viktigste tiltaket vil være å organiser og bygge nok utleieboliger/omsorgsboliger. Vi kjenner alle til at private tjener millioner i utleiemarkedet.
Det kan også kommunen gjøre vet en fornuftig etablering og organisering av omsorgsboliger. Flertallet av de eldre har gode pensjoner og kan betale gode leiepriser. Har de også solgt sine private boliger eller leiligheter har de i tillegg millioner på bok og er de tryggeste leietakerne en kan ha. Det må ikke være lange køer på eldre som venter på omsorgsbolig det taper kommunen på.
Utleieboliger må ikke bar bygges med tanke på en form for oppbevaring av oss eldre til vi dør. De fleste ønsker også å ha et sosialt liv på sine eldre dager. Leilighetene, for enslige og ektepar, må ha en moderne innredning med godt tilrettelagte fasiliteter for matlaging og personlig hygiene. Dette bør kunne realiseres på ganske små arealer.
Organiseringen og fellesarealene til leilighetene er kanskje like viktig som sjølve boligene. Det er disse arealene som skal gi trivsel og livskvalitet. Det viktigste rommet i fellesarealet bør være en kafeteria som er koselig og lett tilgjengelig for alle beboere.
Her må en kunne kjøpe seg kaffe og et stykke kake og kanskje også ha mulighet til å kjøpe varm mat. Et slikt sted burde også ha mulighet til å selge et godt glass vin eller en øl. Det må også avsettes rom til frisør, pedikyr, manikyr ol med moderne utstyr, hvor en kan invitere fagfolk fra byen å ta noen timer for uka til å serve pensjonistene, som sjøl betaler for arbeidet.
Omsorgsleilighetene skal være et tilbud mellom egen bolig og sykehjem. Mange som bor i hjemmeboligene sine og har vansker med å få gjort sine daglige gjøremål i forhold til handling, matlaging og hygiene. De har ofte miste muligheten til å kjøre bil og er derfor ganske isolert og trenger et alternativt botilbud.
I dag lever disse gamle ofte i stor ensomhet i sine hjem. De får kanskje besøk av hjemmetjenesten to/tre ganger i uka ellers sitte de alene i en stol og ser på TV, femten til atten timer i døgnet.
Omsorgsboligene er et tilbud som kommunen kan tjene store penger på. Staten betaler omkring halvparten av investeringsutgiftene for slike boliger. Når leilighetene er nybygde vil en kunne ha leiepriser som dekker lånekostnadene, etter en tiårs periode vil lånene kunne refinansieres og kommunen tjener millioner pr år.
Har en 200 leiligheter og tar 8000 kroner i måneden i leie, vil en få 19 200 000 i leieinntekter. Når leilighetene er nedbetalt etter 15/20 år, vil en ha neste 20 millioner til å drifte tilbudet med. Da vil en kunne subsidiere hjemmetjenester med mange millioner.
Dette forutsetter at en har et eget prosjektregnskap for omsorgsboligene slik at inntektene ikke forsvinner i kommuneregnskapet og omsorgsboligene blir omtalt som utgiftssluk.
Det er i tillegg viktig å forstå at ved en god organisering av leilighetene vil effektivisere både hjemmehjelp- og hjemmesykepleie tjenestene. En vil antakelig kunne gi tjenestene til flere eldre på en time enn en gjør på en dag til folk som bor hjemme.
I tillegg trenger en ikke å kjøre bli flere mil hver dag. Sannsynligheten for at en utsetter innleggelser på sykehjem er også stor. En utsettelse med en måned sparer kommunen for omkring 100 000 kroner. 20 slike utsettelser vil spare kommunen for to millioner.
Alt kommune har gjort en stor innsats for å skaffe flere omsorgsboliger på sentrum, men fremdeles står en rekke eldre i kø for å få tilbud om leilighet. De politiske målsettingene er likevel å satse mer på hjemmebasert omsorg, noe som er dyrere og mer tungdrevet.
Det er også satset for lite for å få god funksjonalitet i forhold til trivsel og servicetjenester. Vertshuset som en gang var et utstillingsvindu for god eldreomsorg i Alta, er i dag nesten strippet for alt som kan skape trivsel for de eldre.
Alle trivselstiltak ble for dyr ifølge toppbyråkrater og politikere. Det er skammelig å se det unødvendige forfallet som skjer.