Putin-Russlands okkupasjon av Krymhalvøya i 2014 og deres forsøk på å gjøre Ukraina til et lydrike 24. februar 2022, er møtt med protester og sanksjoner fra den frie verden.

Takket være heroisk innsats av ukrainske innbyggere, deres politiske ledere og soldater er Putins store hærstyrker jaget tilbake til utgangspunktet. Russiske mødre har imens mistet sine sønner, russiske koner sine ektemenn og russiske barn sine fedre og onkler på slagmarken takket være Putins manglende moralske kompass.

Det er anslått av minst 70 000 russere er drept hittil på fremmed jord i Ukraina. Putin sa i sommer til Ria Novosti i Moskva at tapene er «det klassiske 3-1»: Den angripende part mister 3 ganger så mange soldater som forsvarerne.

Putin er en kynisk statsleder, på linje med tidligere kommunistiske og fascistiske diktatorer. Han åpnet fengslene i fjor slik at også forbrytere som sonet for mord på familiemedlemmer, journalister eller advokater, kunne bli løslatt mot at de meldte seg til tjeneste for den russiske hæren i Øst-Ukraina. Uten trening og utstyr, ble de kanonføde. De ofret blod for en maktsyk og farlig leder. De fikk i praksis omgjort en lang fengselsdom til dødsstraff.

For Putin er menneskeliv null verdt – så lenge han beholder sin makt. Og så lenge ikke innbyggerne får vite om krigens gru, men indoktrineres med løgnen om at « den slemme vestlige verden skal ødelegge landet vårt», sitter Putin trygt.

Putin avskyr akademikere, liberale politikere, journalister og andre som er i stand til å tenke sjøl.

Magnus Mæland er ordfører i Sør-Varanger kommune. Foto: Privat

25. oktober skulle ordfører Magnus Mæland i Sør-Varanger legge på en krans i Ukrainas farger ved Krigsmonumentet i Kirkenes. Slik ville han markere friheten den vestlige verden vant i 1944/45 da de allierte (alle de store liberale demokrati i vest) fikk Stalin og Sovjet med på laget for å ta Hitler og hans servile soldater.

Sovjets Røde Armé hadde ansvaret for å jage nazistene vestover og ut av Norge og Finland. Armeen besto av soldater fra en rekke av statene i Sovjetunionen, også Ukraina som var en av de største bidragsyterne til den Røde Armé.

En ukrainsk offiser ledet den første troppen som ankom Sør-Varanger over den da norsk/finske landegrensa i oktober 1944.

Mælands kransenedleggelse i år ble forstyrret av den russiske generalkonsulen stilte opp til tross for at han var uønsket der. Konsulen la en egen krans over kransen fra Sør-Varanger kommune, noe ordføreren i Sør-Varanger klart og tydelig mente at slikt oppfører man seg ikke.

Før ordføreren i Sør-Varanger slik viste norsk handlekraft til forsvar for norske verdier, hadde også den nyvalgte fylkesordføreren i Finnmark, Hans-Jacob Bønå stått opp for de samme verdier i en sterk støtte til Ukraina og det ukrainske folk.

Hans Jacob Bønå er fylkesordfører for Høyre. Foto: Arkiv

Ved konstitueringen av det nyvalgte fylkestinget tidligere i oktober sa nemlig fylkesordfører Bønå at han ville invitere Ukrainas president Zelenskyj til 80-årsmarkeringen i 2024 for frigjøringen av Øst-Finnmark.

«I dag står vi sammen med våre brødre og søstre i Ukraina i deres kamp for det vi selv har: Et eget land der folk selv bestemmer sin framtid», sa fylkesordføreren i sin tale etter at han var valgt av fylkestinget. Reaksjonene fra russiske talsmenn lot ikke vente på seg. Men Bønå lot seg ikke skremme.

Også tidligere ordfører i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen har vært svært tydelig i sin fordømmelse av Russlands angrep på et naboland. Han gikk til og med så langt at han leverte tilbake medaljen «Den russiske vennskapsordenen» Putin ga han i 2021 for Rafaelsens evne til å få til et godt samarbeid mellom Norge og Russland. Forleden gikk truslene fra Russland opp på et nytt nivå.

Et konstruert bilde av ordfører Mæland med en russisk drone i bakgrunnen pekende mot hans hode, ble lagt ut på Facebook. Profilen er ikke verifisert, men alt tyder på nok et cyberangrep fra FSBs trollfabrikk i St. Petersburg. Der produseres det nettprofiler beregnet på sosiale medier med den åpenbare hensikt å destabilisere liberale demokrati – diktatorers og despoters farligste fiende.

Det kreves både mot og evne til å stå opp for verdiene i vårt liberale demokrati i en meget urolig tid hvor Stalin og Hitlers «politiske etterkommere» har vind i seilene.

Jeg er sikker på at jeg har minst 99 % av finnmarkingene bak meg når jeg takker både Bønå, Rafaelsen og Mæland for deres politiske ryggrad og tydelige lederskap! Vi er stolte av dere!

Børre St. Børresen

Samfunnsdebattant

og lokalpolitiker