Aps Ole Steinar Østlyngen hevdet i kommunestyrets møte mandag 15.11. at fradelingssakene, hvorav de fleste var fra Tverrelvdalen, hadde blitt løst mye raskere dersom ikke media hadde blandet seg inn i saken.
Dette var et utilslørt angrep på Altaposten og politisk redaktør Jarle Mjøen, da det utelukkende var Mjøen som førte denne kritikken mot myndighetene (adm. i Alta kommune og Statsforvalteren) i pennen.
Østlyngens uttalelse er både usaklig og direkte usann. I dette tilfellet har vi avgjort spesielt Altaposten å takke for at denne saken har fått en rettmessig, god løsning.
Som forslagsstiller kjenner jeg historien ganske godt. Det har vært en klar motvilje fra adm. i Alta kommune til fradeling av frittliggende tomter i nærområdene (her Tverrelvdalen) fra første stund. Begrunnelsen har vært jordvern. Det var derfor viktig at forrige hovedutvalg for Næring, drift og miljø, gjorde en grundig befaring forut for eventuelt anbefaling til den nye kommuneplanens arealdel.
Dette ble utført og det var entydig enighet i utvalget om at søknadene i ubetydelig eller intet monn, forringet dyrket jord. Da saken første gang kom opp i planutvalget, ble det fra Østlyngens parti Ap, uttrykt stor skepsis til å vedta fradelingene - fordi de var så mange fra Tverrelvdalen – skjev fordeling!
Det var derfor motvilje til å stille seg bak forslaget – til tross for enighet i forkant. Jeg bad da om å legge forslaget fram på vegne av meg selv. Forslaget ble likevel vedtatt. Senere ble det innsigelser fra adm. i Alta, Statens vegvesen og Statsforvalter. Saken har dratt ut over to år ekstra.
Imens har Altaposten prisverdig holdt saken varm med å peke på at like saker skal behandles likt og at det er de folkevalgtes skjønn som skal tillegges vekt i slike saker – slik lovens intensjon også uttrykker.
Saken har nå endelig fått en god løsning, noe vi alle er glade for. Jeg kjenner ikke Østlyngens egen innsats i å komme ut av denne beklagelige og langdryge behandlingsprosessen, men min klare mening er at han likevel skylder Altapostens politiske redaktør en uforbeholden unnskyldning.
Otto Erik Aas
