Innlegget ble først publisert på Facebook, men brukes av Altaposten med tillatelse fra Finnmark Fotballkrets.

De siste dagene har det dukket opp saker i media, med påfølgende diskusjoner i sosiale medier, som omhandler 8-9 åringer som har deltatt på Piteå Summer Games, under en finsk klubb sitt navn. Laget er satt sammen av spillere fra ulike klubber i Tromsø og Alta.

Bakgrunn for at dette er blitt en sak hos oss er at Norges Idrettsforbund sine «Barneidrettsbestemmelser», regulerer hvor tidlig man kan delta på konkurranser i Norden. I dag er denne grensen satt til det året du fyller 11 år. Til informasjon ble disse bestemmelsene revidert på idrettstinget i 2019, altså er det idretten selv som har bestemt dette. Reglene gjelder for fotballforbundet, håndballforbundet, skiforbundet og alle andre særforbund som er medlem av NIF.

Vi i Finnmark Fotballkrets ønsker å komme med noen betraktninger, og åpner for å ta en diskusjon rundt tematikken, for det er korrekt som noen har poengtert, at man i Finnmark, og sikkert andre kretser, har måtte gjøre tilpasninger av bestemmelsene som følge av store avstander og steder med små forhold. Dog sliter vi med å se at deltagelse på en stor utenlandsturnering, med tre overnattinger og opp mot 10 timer kjøring, sammenlignes med fritak for at et lag fra Tana kan delta på Knut Bye Cup.

Bestemmelsene sier nemlig at frem til man fyller 9 år, skal man delta i konkurranser lokalt, helst i egen klubb. Det sier seg selv at blir vanskelig her oppe. Vi kjøper heller ikke argumentasjon med at man sørpå har masse store turneringer i nærheten, og blant annet Norway Cup nevnes. Går man inn på G/J 9 på NC, så er alle lagene fra Oslo og omegn. Ikke en gang lag fra Drammen deltar der. I Finnmark er vi så heldig at vi har mange dyktige klubber, som gjør at antall turneringer man kan delta på er mange.

Prisstigningen i samfunnet har vært stor det siste året, og man ser antydning til at flere og flere sliter med å få hverdagen til å gå rundt. Vi anser det som svært viktig at fotballen tar sin samfunnsrolle på alvor, og sørger for at forskjellene ikke blir for stor.

Ett viktig aspekt her er kostnaden for å delta på aktivitet. Dette har de fleste klubber en god plan på, og setter opp en turneringskalender med progresjon på hvilke turneringer man deltar på. Ut ifra det har man gjerne en dugnadsplan, og ett budsjett som tar hensyn til dette. Målet er hele tiden at kostnaden skal holdes nede for den enkelte spiller. Da blir det utfordrende når enkelte trenere/ledere/foreldre plutselig ser muligheten for å delta på flere og større turneringer enn det klubbens plan sier, med argument om at spillerne/foreldre dekker dette selv. Da kan plutselig prisen bli langt høyere, og noen kan slite med deltagelsen eller det kan gå hardt ut over privat økonomi.

Det er ikke lett å si nei når resten av gjengen drar. Du har også eksempler på at en sponsor sier: «Ja, men vi betaler for alle». Da er det synd for årgangen etter, med ikke fullt så ressurssterk foreldregruppe, som må forklare hvorfor årgangen før fikk delta og ikke de. Man ønsker gjerne likhet innad i klubben.

Likevel er det ett poeng vi er forkjemper for rundt dette, og det er barn sin evne til å vente! Vente på året da det endelig er vi som er gammel nok til å delta på Piteå Summer Games. Etter å ha trippet på sidelinjen i ett par år, mens storesøster eller bror koser seg ute på gressmatta. Hva skal en 8-åring glede seg til hvis de i en alder av 11 år allerede har deltatt tre ganger?

Vi er også av den oppfatning av at Knut Bye Cup i Vardø og Altaturneringen, gir minst like mye til en 8 åring som deltakelse på hvilken som helst annen turnering. Eller en treningssamling en helg med flere økter om dagen, pizzakveld og tur i bassenget. Hvorfor skal man absolutt jage etter mange og store turneringer i utlandet tidlig?

Vi synes også argumentet med at ungene er der på ferie uansett, blir feil. Hva med de spillerne på laget som sitter hjemme og ikke har storesøsken? Er nok ikke like artig for de å se bilder fra når de andre på laget koser seg i Sverige. Ok, kanskje er livet litt urettferdig av og til, men er det verdt det i den store sammenhengen?

Så til ett annet moment som gjør at denne saken får oppmerksomhet. Det er ikke tvil om at dette laget er satt sammen av gode og sikkert ivrige spillere, på tvers av ulike klubber. Vi kjenner ikke til prosessen rundt dette uttaket, men for oss fremstår det ikke veldig tilfeldig.

På generelt grunnlag anser vi selektering som svært uheldig i så tidlig alder, og er langt utenfor de retningslinjene som finnes både hos NIF og NFF. «Flest mulig, lengst mulig, best mulig» er visjon til NFF. En bra visjon spør du oss! Man ønsker at så mange barn som mulig, enten de har handicap, er innvandrer, stor eller liten, får mulighet å delta i fotballen. Man ønsker også at disse skal holde på i mange år, og man ønsker at alle spillerne skal bli så gode som de ønsker og kan. Dette er ingen enkel øvelse, og det finnes nok ingen fasit.

All ære til de trenerne der ute som hver dag jobber for å oppnå denne visjon. Kan også nevne at Norge er høyt oppe på statistikken over antall barn som deltar i organisert fotball i forhold til folketallet, noe vi er svært stolte av og skal jobbe hardt for å opprettholde.

Mange vil nok tenke at det vanskeligste med tanke på visjon er å få med de som kanskje ikke er så ivrig der og da, eller er mest med for det sosiale. Men minst like vanskelig kan det være å stimulere en ivrig gutt eller jente, som er kommet langt i utviklingen og ønsker å jobbe hardt for sine mål. Noe som også er veldig bra og viktig å ta vare på! Disse to ulike spillertypene kan man gjerne finne i en og samme treningsgruppe! Utfordrende? Absolutt!

I hovedsak har vi to verktøy for dette: Differensiering og hospitering (Se link i kommentarfeltet for mer info). Mens man bør starte med differensiering i treningshverdagen så tidlig som mulig, er hospitering noe som gjerne kommer etter hvert, men også tidlig i spesielle tilfeller! Differensiering er for øvrig minst like viktig for de svakeste i treningsgruppa, som det er for de sterkeste.

Blir man dyktig på disse to verktøyene, samt jobber godt med skolering av trenere, trenere som klarer å skape fotballglede gjennom lek og moro, og samtidig gir god utvikling. Hver eneste trening, året rundt! Ja, da trur jeg man kan lykkes med å oppfylle hele visjon til NFF. Gjennom tidlig selektering frykter vi at man feiler grovt på flest mulig og lengst mulig, og da trur vi det fort blir vanskelig for de som er igjen å bli best mulig.

Håper vi slipper å se flere tilfeller som det vi gjorde i Piteå, og vi håper at alle trenere der ute respekterer klubbens, NFFs og NIFs retningslinjer. Også håper vi man kan ha konstruktive debatter rundt tematikken, og at evt. endringer skjer gjennom de riktige kanalene, Idrettstinget / Fotballtinget og klubbens årsmøte.

Aldersbestemt fotball er glede, samhold, utvikling og drømmer, men det er også krevende, skaper engasjement på godt og vondt, og kan være tøft å stå i. Vi i Finnmark fotballkrets er alltid tilgjengelig ved behov, og ønsker å hjelpe klubber, trenere, ledere, dommere osv. for sammen å skape en flott arena for våre unge. Så ikke nøl med å ta kontakt!

God sommer!

Finnmark Fotballkrets