Vi går inn i en valgkamp hvor flere parti satser på at oppmykning eller frislipp for motorisert ferdsel i utmark skal samle velgere. Lokalt har motorpopulismen fått utvikle seg med altfor få motstemmer. Media har et klart ansvar for å belyse med fakta og det alvor som kreves. Formålet med motorferdselsloven er ikke hensynet til scooterforhandlere eller de som ønsker et motorisert friluftsliv; lovens formål er å ta vare på dyr, fugler og ikke minst fauna i det samlende begrepet miljø.
I tillegg må også økt motorferdsel sommer og vinter sees i sammenheng med tradisjonelt friluftsliv. Støy og forstyrrende ferdsel, sårbare områder og fiskevann som utsettes for unødig press er faktorer som må vurderes som en del av motorferdselsregelverket. Erkjennelsen må være at økt motorisert trafikk gjør at vi vil ha mindre typisk villmark tilbake, og at det vil bety tapte friluftsopplevelser.
Det er bekymringsfullt å oppleve at NRK blir kritisert av kommunens ledende politikere på sosiale medier for å ha brukt SNO-ansatte med lang erfaring for å synse om utviklingen av kjørespor og naturødeleggelser. Altaposten vil advare politikere på stemmejakt: Se alvoret i en trend hvor firehjulinger og UTV-er er blitt allemannseie. Konsekvensen av en bagatellisering av miljøskader, er at kjøring - både lovlig og ulovlig - på fjell og vidde vil øke. Det samme om regelverket liberaliseres og setter mindre tydelige rammer.
NRK har tatt sitt samfunnsoppdrag på alvor, blant annet ved å faktaanalysere situasjonen, som at vi har et løypenett på vinteren som i kilometer er lengre enn bilveiene i fylket. På sommerstid er det opprettet barmarksløyper på til sammen et hundretalls kilometer. I tillegg er det utstrakt ulovlig kjøring og omfattende motorisert bruk i reindrifta.
Slik vi opplever det er det ikke et samstemt rop hos finnmarkingene om flere barmarksløyper. Det er ikke noe folkekrav om frislipp av snøscooterkjøring vinterstid. Fjerner vi oss fra ytterpunktene i debatten, fra de som vil forby all motorisert ferdsel og de som vil ha fullstendig frislipp, er konklusjonen at flertallet ønsker et balansert og godt utviklet løypenett, spesielt på vinterstid. Vi har trua på en hensiktsmessig utforming av løypestrukturen som muliggjør ferdsel mellom kommunene, noe man har forsøkt å hensynta gjennom nyere tids endringer i scooterløypenettet. Vi tror videre at et flertall ser behovet for å ha en streng forvaltning med motorferdsel på barmark fordi skadevirkningen ikke kan måles i promiller, men i en natur hvor det kjøres på kryss og tvers, og i et omfang vi tidligere ikke har sett.
Kravet om fri kjøring i gamle kjørespor, såkalte traktorløyper, begrunnes med en tradisjonsrik høstingskultur. Her er man på villspor. Høstingskulturen det snakkes varmt om varte til inn på 70-tallet, og handlet om å laste traktoren med båt og garn når slåtta var over. Resultatet, blant annet i Transfarelvvassdraget, var at det var nær tomt for fisk til langt inn på 80-tallet da motorferdselen ble stammet inn og det kom garnforbud i vassdraget. Høstingen var allment akseptert som matauk, men det er etter vår mening en høstingskultur som ikke hører hjemme i et moderne Finnmark.
Altaposten har som ambisjon å nyansere debatten. Det inkluderer også et kritisk lys på reindriften, og det vi mener er et av de største naturinngrepene; hundrevis av kilometer med reingjerder. Dette er ikke et skjult angrep på reindrifta. Vi må også sette søkelys på hvordan motorferdsel er blitt bærende for utøverne i reindrifta. Næringa selv har gitt noen svar på hvorfor det er nødvendig med gjerder, og hvorfor det kjøres mye også på barmark. Slik vi ser det må det komme en sterkere oppfølging, og mer involvering av lokaldemokratiet knyttet til gjerder og kjøring. Næringskjøring må ha andre og videre rammer enn rekreasjonskjøring. Når det gjelder gjerdene er det viktigste at vi nå får den totale oversikt, og at kommunestyrer og fylkesting blir sentrale i beslutningene for dette store naturinngrepet.