Miljøpartiet de Grønne i Alta har over mange år argumentert for en skolestruktur som gjør at vi får flest mulig skoler nært de stedene folk bor, og at disse skolene er gode å drive både faglig og økonomisk.

Det gjorde vi også da kommunestyret til slutt samlet seg om å peke ut en retning der vi blant annet satser på Komsa og Gakori og sikrer videre drift for blant annet Øvre Alta.

Selv om vi var med på flertallsvedtaket tok vi klare forbehold. Vi leverte endringsforslag om at to paralleller (og egen samisk klasse) er stort nok på Komsa, og når vi likevel stemte for flertallsforslaget var det med et tydelig forbehold om at vi forventer at kommunestyret er åpne for ny informasjon og vil kunne gjøre korrigeringer underveis. Hovedretningen er vi med på, altså nødvendigheten av å gjøre framtidsrettede beslutninger som gir forutsigbarhet for foreldre, elever og ansatte i skolen.

Men vi viste til Alta kommunes egne utredninger som viser at vi får økonomisk effektiv drift med skoler på rundt 300 elever. Dersom vi bygger noen skoler mye større enn det, fjerner vi muligheten for å drive effektive skoler andre steder i Alta, og vi bruker opp de midlene vi trenger til andre oppgraderinger av skolene i Alta.

Norconsult lagde i 2012 en analyse på oppdrag for Alta kommune der de blant annet oppsummerte mer: Forskningen finner ingen entydige konklusjoner om hva som er den optimale skolestørrelsen. (...) I Alta er det vel så viktig å fokusere på at skolene ikke blir for små, siden dette gir et lite og sårbart faglig og sosialt miljø for elever og ansatte, samtidig som det gir en svært ulik lærertetthet ved kommunens skoler.

Vi mener en standpunkt om passelig store skoler er en mellomposisjon som flere partier burde ta. De partiene som mener vi må ha en tre parallell eller større skole av faglige grunner sier indirekte at de andre skolene i Alta ikke kan gjøres gode. Svært mange steder i Norge er man heldige om man kan fylle en eller to klasser, og vi må som politikere jobbe for at barneskolene er lagt opp slik at denne størrelsen skoler gir et godt tilbud.

Norconsult-diagrammet viser hvordan antall årsverk og personalkostnader utvikler seg ved økende skolestørrelse. Som eksempel vil to skoler med 100 elever ha behov for 26,08 årsverk til sammen, mens én skole med 200 elever vil ha behov for 21,4 årsverk. Det gir en besparing på 18 prosent.. Grafen er basert på tall fra 2011/2012, og kostnad per årsverk er satt til 600.000 kroner. Foto: Norconsult, Alta kommune

Noe vi ikke har tatt opp enda, men som vi vil bringe inn på et riktig tidspunkt er at vi også må sikre bedre løsninger for gående og syklende på steder som Midtbakkveien og andre steder som vil bli skolevei for mange elever. Vi må også finne en løsning slik at elevene på Amtmannsnes kan få en gang- og sykkelvei som knytter dem sammen med både Elvebakken og sentrum.

Vi vil også komme til å prioritere midler, utstyr og rom til kroppsøving og til praktiske og estetiske fag som sløyd, forming og musikk, og kanskje nye tilbud som verksteder for 3D-printing eller studioer for produksjon av film. Heller enn å bygge ut overkapasitet noen steder kan vi heller lage gode miljøer for slike fag og la elever dra på besøk for å kunne få tilbud som vi kanskje ikke klarer å bygge opp alle steder i Alta. Det er en bedre måte å bruke de investeringsmidlene vi har.

Vi mener derfor et kompromiss om en passelig stor skole på Komsa og midler til overs til vedlikehold og bygging av spesialrom er en bra løsning for hele Alta, og vi mener at også de partiene som har vært det store flertallet som vil ha handling raskt må kunne samle seg om det som en god løsning.

Frode Lindal og Dag Krogh

MDG Alta