Maktbaser og respekt for hverandre
I Ole Simonsens innlegg Maktbaser og respekt for hverandre i Altaposten 16.4.23 skriver han at han er enig i de fleste av mine resonnementer, men at mine søken etter historiske sannheter er uinteressant i en politisk sammenheng: «Det er allerede slått fast at samene er et urfolk som kom først».
Dersom jeg tolker Ole Simonsen rett, er han enig i det meste av det jeg har skrevet i mine kronikker om NSR, men at det ikke nytter fordi den norske stat har anerkjent samene i Norge som et urfolk som kom først. Jeg har med interesse og beundring lest innleggene som Ole Simonsen har hatt i Altaposten i den senere tiden. Med hensyn til hans formulering om at historiske sannheter er politisk uinteressant, er jeg imidlertid uenig.
Den norske stat har til nå ikke vedtatt at samer er urfolk fordi de bodde i Norge før alle andre. Det er en usann fortelling som NSR gjennom iherdig og mangeårig innsats har klart å innprente blant både samer og nordmenn.
På nettstedet regjeringen.no finner vi i dag følgende om begrepet urfolk:
«Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk. Vanlige kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, og at de har bodd i områdene fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt. Urfolk har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen».
Jeg har ingen problemer med å anse samer i Norge som et urfolk ut fra at «de ikke er det dominerende folket» og «at de har bodd i områdene fra langt tilbake og før statens grenser ble fastlagt». Det kan de være selv om de nødvendigvis ikke kom først. Mitt poeng er at også nordmenn og kvener bodde i landet da dagens grenser mellom Norge og Sverige, Finland og Russland ble fastlagt.
Hva så med undertegnelsen av ILO- konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater som Norge ratifiserte i 1990? Om urfolk i den sammenhengen står følgende på nettstedet regjeringen.no:
«Folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hører til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt…har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»
Jeg har heller ingen problemer med å anse at samer i Norge bebodde deler av Norge da «de nåværende statsgrenser ble fastlagt». Problemet er imidlertid, etter min vurdering, at NSR, etter at nr. 169 ble ratifisert i 1990, har klart å få både sentrale myndigheter, media, domstoler og befolkningen i Norge til å tru at samene er urfolk i Norge fordi de «kom først». Ut fra den tenkningen og de holdningene som sist ble avdekket i Sør-Norge under og etter Fosenaksjonen i begynnelsen av mars i år, har de åpenbart lyktes veldig godt i sitt arbeid.
I regjeringen.no står det også i klartekst at det at samene er definert som urfolk i Norge ikke betyr at de kom først:
«En misforståelse som av og til dukker opp i debatten om samenes rettigheter til grunn og naturressurser i Norge er at betegnelsen «urfolk» i folkerettslig forstand betyr at vedkommende folk må ha vært de første menneskene på stedet, og at dette arkeologiske eller kulturhistoriske spørsmål er avgjørende for hvem som i dag har rett til hva. Dette er ikke riktig. I henhold til ILO-konvensjon nr. 169 er det sentrale om noen nåværende gruppe har en tilknytning til et bestemt område fra før de nåværende statsgrenser ble etablert i det aktuelle området. Det rettslig relevante er derfor hva som har skjedd fra i dag og tilbake til 1600/1700-tallet...»
Jeg er derfor uenig med Ole Simonsen i at vi samer i Norge er urfolk fordi vi kom først. Simonsen og jeg er det fordi våre samiske forfedre og -mødre i Vest-Finnmark og Nord-Troms bodde her før grensene mellom Norge og Sverige i ble fastsatt i 1751. Problemet er imidlertid at NSR har lyktes med å skape et narrativ om at det i Finnmark bare bodde samer i 1751 og at samene har drevet med nomadisk reindrift i Finnmark i 1000-er av år.
Ut fra mitt resonnement gir jeg derfor heller ikke Simonsen rett i at «mine søken etter sannheter er uinteressant i en politisk sammenheng». Når NSR og sametingspresidenten har valgt å stemple meg som deres fiende, for å drive historieomskriving – og har valgt å kansellere meg i den offentlige debatt, så er det nok fordi jeg i min kritikk har truffet svært ømme punkt når jeg påpeker NSRs usannheter og gale tenkemåter og når jeg påviser at NSR driver historieomskriving.
Det er for NSR selvsagt negativt om sentrale myndigheter, norske domstoler, nasjonale media og folk i det sørlige Norge gjøres oppmerksomme på at NSR formidler en falsk historie om Finnmark. For det store flertallet av befolkningen i dagens Finnmark vil det derimot være svært negativt om NSR ikke avsløres.
Det er imidlertid da viktig å forstå at NSR i denne sammenhengen ikke er identisk med samene i Norge. NSR er et nasjonalistisk politisk parti som åpenbart, ut fra partiet politiske praksis i de senere årene, har som mål å oppnå mest mulig enemakt for Sametinget i Finnmark og i andre reindriftsområder i Norge.
Både jeg og Ole Simonsen, som begge i vår ungdom lærte kritisk tenkning, har selvsagt også som eldre et ansvar for både å bedrive det og for å formidle hva vi kommer fram til. Det er det som styrker demokratiet. De som stempler og kansellere oss som bedriver og målbærer kritisk tenkning driver med det motsatte. De undergraver demokratiet.