Et halvt år før fylkestingsvalget har de rødgrønne politikerne store problemer med å hente ut gevinsten av demonteringen av storfylket Troms og Finnmark.

I stedet viser den ferske Infact-målingen til NRK og Altaposten at de blåblå har seriøse planer om å erobre makta i det som må sies å være et tradisjonelt rødt terreng.

Det blir i tilfelle litt av et paradoks. Fra 2024 er skilsmissen et faktum – og de som advarte sterkest mot å styre videre på et avmagret grunnlag, var borgerlige partier.

Hvis velgerne henter inn blått mannskap for å manøvrere gjennom økonomiske brottsjøer, må det føles en smule urettferdig, selv om styringsslitasjen nasjonalt bidrar sterkt.

Lett blir det ikke. I ruinene av skilsmissen venter fraflytting, forgubbing, lave fødselstall, kompetanseflukt, mangel på arbeidskraft, videregående skoler med fallende elevgrunnlag og økonomiske utfordringer i stor skala, enten det er skandaløse båtkjøp eller gjeldsbyrden som må håndteres.

Arbeiderpartiet er fortsatt største parti i Finnmark med 27,5 prosent oppslutning, men Senterpartiets vei mot avgrunnen er nærmest spektakulær. Med 8,0 prosent oppslutning er de 0,3 prosent større en Nordkalottfolket som nå stiller til valg i Finnmark fylkesting. De har en medgangsbølge fra Sametinget med seg inn i kampen for en ny periode i regionalpolitikken.

Frp og Høyre har henholdsvis 17,6 og 16,2 prosent oppslutning må Infact-målingen, som har over 1000 respondenter og bør være en treffsikker indikasjon på form og popularitet.

Det er i tråd med tendensen ellers i landet, men det hjelper på selvtilliten. Vi kan få et særdeles spennende valg, spesielt hvis Erna-effekten forsterkes i tiden som kommer.

Vi håper naturligvis at lokale og regionale spørsmål blir viktigst i et kommune- og fylkestingsvalg, men vi ser konturene av at større og nasjonale spørsmål vil påvirke utfallet av valgene.

Akkurat nå gjelder det elektrifisering av Melkøya med landstrøm, der målingen til InFact i klartekst viser at det folkelige engasjementet er sterkt.

Det handler om sentral infrastruktur, som kraftlinja østover, men også om et kraftunderskudd som kan bli en klamp om foten til industriell verdiskaping, som er helt avhengig av strøm. Vi ser allerede konturene av stillstand.

Mye tyder på at Fosen-saken vil prege debattene i tiden framover, i den forstand at arealknapphet og vern fort kan bli sentrale spørsmål i valgkampen i nord.

Det samme gjelder etterdønningen av Karasjok-eiendommen der domsavsigelsen til Utmarksdomstolen er rett rundt hjørnet. Selv om saken går videre til Høyesterett, tror vi debattene blir mer regional enn vanlig.

Vi tenker også at en kjent motsetning vil dukke opp i full bredde på grunn av NOU’en til Motorferdselsutvalget som ventelig presenters før 1. desember. Motorferdsel i utmark kan bli mer sentral enn på mange år, og noe sier oss at partier som Nordkalottfolket og Frp vil holde liv i akkurat det ordskiftet.