Ved UiT Norges arktiske universitet er det satt i gang prosesser for å avvikle Institutt for reiseliv og nordlige studier (IRS), ved Campus Alta. Dette skjer i en tid da det særlig i Troms og Finnmark, igjen etter pandemien, har vært stor vekst i antall tilreisende vinter-/nordlysturister. Det er derfor nå helt nødvendig at den utviklingen, mot det grønne skifte, som var påbegynt før pandemien, gjenopptas. EUs nye bærekraftstaksonomi vil etter hvert også slå inn for nordnorske bedrifter og stille krav til at de oppfyller bærekraftsmålene. Det er allerede en stadig økende bevissthet om, at for å lykkes i den grønne omstillingen, at næringen har stort behov for økt kompetanse. Dette kommer tydelig til uttrykk i NOUen (10:2023) Leve og oppleve: Reisemål for en bærekraftig fremtid, ledet av Trine Skei Grande. Det å svekke en utdanning som er viktig for en sentral næring i Nord-Norge, i arbeidet mot bærekraftig besøksforvaltning og utvikling av lokalsamfunn, vil derfor kunne bidra til kompetanseflukt og ytterligere fraflytting både når det gjelder studenter og etablerte fagfolk.
Reiselivsnæringen i Nord-Norge skriker etter arbeidskraft i et presset marked. Det å gi kompetent arbeidskraft til nærings- og samfunnsliv er helt sentralt i UiTs samfunnsoppdrag.
Det er flere grunner til at fakultetsstyret ved HSL-fakultetet har fattet vedtak om avvikling av IRS. En grunn er innføring av skolepenger fra studenter fra land utenfor EØS-området, besluttet av nåværende regjering og som iverksettes høsten 2023. Instituttet tilbyr to internasjonale bachelorgrader, en i Arctic Adventure Tourism og en i Northern Studies, samt en internasjonal mastergrad, Master of Tourism Studies. Instituttet rammes derfor hardt. Det er påbegynt en prosess for å legge om de internasjonale programmene til norsk, både for å øke tilgangen til reiselivsstudier i det nordiske markedet og for å kompensere for bortfall av internasjonale studenter.
En annen grunn til avviklingen er et prinsipp ved UiT om at merforbruk skal dekkes inn av det enkelte institutts budsjett. Kort fortalt har IRN siden fusjonen med UiT vært underfinansiert i den forstand at lønnsbudsjettet ikke har dekt kostnadene for ansatte i faste stillinger. Dette var også tilfellet når instituttet ble overført til HSL-fakultetet. Over år har derfor merforbruket økt – med ledelsens velsignelse – helt til våren 2022 da det nye dekanatet ved HSL-fakultetet besluttet å sette i gang en prosess med å redusere merforbruket. Dette er en prosess som altså kan ende i at universitetsstyret beslutter nedleggelse av bachelor i Northern Studies og avvikler IRN. De ansatte står maktesløs tilbake og frykter for egen arbeidsplass.
Det har vært lite oppmerksomhet rundt disse prosessene. Dette kan skyldes at instituttet er plassert i Alta, Finnmark og ikke i Tromsø. Det er et paradoks at et sterkt institutt, med mer enn 30 års fartstid, uten offentlig debatt, kan bli nedlagt i UiT-styrets møte i juni. Et annet paradoks er at det kan skje nå, med en regjering som ønsker utdanning i hele landet.