Meahcásteapmi, som i en norsk kontekst kan oversettes til samisk bruk og forvaltning av naturen, er grunnlaget for livet i de samiske områdene og en sentral samisk kulturbærer. Det er vår virksomhet og tilknytning til naturområdene som gjør at vi opprettholder tradisjoner, språk, kultur og verdensforståelse. Likevel er historien preget av en politikk og forvaltning fra statlig hold, som har nedvurdert samers kunnskap og evne til å bruke, skjøtte om og forvalte egne land- og vannområdene på en bærekraftig måte.
Sannhets- og forsoningskommisjons rapport gir et klart bilde av hvordan politikken har bidratt til å marginalisere samisk kultur og tradisjonelle kunnskap. Dette har ført til at i utvikling av politikk og regulering av naturresursene ikke har tatt hensyn til samers bruk. Som igjen har bidratt til å svekke samiske tradisjoner og rettigheter knyttet til våre landområder.
Kommisjonen viser til at «Naturvern» og «friluftsliv» har vært overordnede hensyn og ikke utmarksutøvernes interesser og rettigheter. Og videre at for urfolk i mange land har etableringer av nasjonalparker og verneområder ofte betydd at de har blitt marginalisert, usynliggjort og fratatt rollen som ressursforvaltere i egne områder.
I oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er det behov for at statlige myndigheter og forvaltningsorganer sette seg grundig inn i samiske tradisjoner, rettigheter og kunnskapssystemer knyttet til meahcásteapmi.
Det er behov for å endre kurs i dagens lovgivning og forvalting, slik at de ivaretar samisk meahcásteapmi. Men det haster med å endre kurs. Den verdifulle kunnskapen om naturforvaltning og ressursbruk som sitter hos våre eldre, som er våre kunnskapsbærere, er i fare for å gå tapt. Og vil dermed også ha store konsekvenser på samisk kultur, samfunn og språk.
Regulering av ressurs- og områdebruken må tilpasses samisk meahcásteapmi. Samiske utmarksbrukere må få reell anerkjennelse av rettigheter til utmarksressurser, samt bedre adgang til å nyttiggjøre seg av disse ressursene.
Prosessene knyttet til endringer av motorferdselsloven, revidering av viltloven og implementering av Naturavtalen, må også ta utgangspunkt i de funnene som kommer fram i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
I tillegg til å være grunnsteinen for samisk kultur og eksistens, er muligheten til å kunne høste av naturen en viktig del av manges husholdningsøkonomi, samt en viktig biinntekt. Mange høster inn mat til egen husholdning. Jakt på vilt, fiske, bærplukking og annet høsting av naturen til både mat og duodji er en viktig del av folks birgejupmi – det å klare seg.
Utviklingene av støtteordninger har ikke gitt muligheter for å utvikle meahcásteapmi som en hovednæring. I oppfølgingen av kommisjonens rapport, er det nok behov for å se på målrettede støtteordninger i tillegg til tilpasning av lovverk og regulering, slik at man får utviklet samisk meahcásteapmi, og løfter statusen på det – slik at det også blir anerkjent som en egen næringsvei.