Senterpartiet har gått til valg på en hel rekke omfattende snuoperasjoner, men reversering for reverserings skyld er en dårlig ide.

Med all respekt for Hurdalsplattformen og Senterpartiets beryktede evne som hestehandlere: Valgresultatene hvert fjerde år bør ikke formålsløst brukes som brekkstang for å demontere stortingsvedtak fra forrige periode. Om ikke annet bør Arbeiderpartiet reflektere over om dette er opplegg for framtiden.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte nemlig i dag ut høringsforslaget for å gjeninnføre den gamle domstolsstrukturen, bare ett år etter omleggingen. Ved domstolsreformen ble antall tingretter redusert fra 60 til 23, og antall jordskifteretter fra 34 til 19, basert på at det var behov for en strukturell endring.

Kloden har tross alt en tendens til å snurre videre, med digital utvikling som en av de nye motorene. Når gass og brems brukes om hverandre kommer man imidlertid  ikke av flekken, samtidig som legitimiteten til Stortinget forvitrer.

Senterpartiet er minimalt opptatt av at de møter en vegg av faglige protester fra de som er direkte berørt, som sorenskrivere, dommerforeningen, advokatforeningen, juristforbundet og til og med Høyesterett og domstolsadministrasjonen. Vi tror også folk flest er mest opptatt av å ha et system som arbeider smidigere og kanskje fører til at køen minker.

Barneombud Inga Bejer Engh var i fjor krystallklar på at hun fryktet konsekvensen for barn og ungdom hvis hele reformen måtte omstøtes. Da blir det hult når regjeringen i sitt høringsforslag ønsker å sikre innbyggerne god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester.  Det må finnes en viss kritisk sans for hva man skal bruke tid og penger på, spesielt når det hele er tuftet demokratisk i Stortinget.

Sorenskriver Torbjørn Saggau Holm var i november like krystallklar på at domstolsreformen ikke måtte reverseres, blant annet fordi det som skulle bli Vestre Finnmark tingrett forlengst hadde sett fornuften i en omorganisering. Før domstolsreformen i det hele tatt var vedtatt. I den grad det er arbeidsplasser som er drivkraften, har reformen berget ansatte i Hammerfest.

Høringsforslaget skal ifølge statsråden gi rom for lokale protester, men reformen er da vitterlig nasjonal og en sak for nasjonalforsamlingen. Hvis stortingsvedtak skal være rundingsbøyer for lokalpolitikerne, har vi en skummel utvikling på gang.

Det neste er vel at den innarbeidete politireformen blir satt i spill, der man har tatt inn over seg at kriminalitetsbildet er forskjøvet dramatisk.

Det er større bølger knyttet til regionreformen. Det  skjønner vi. Der handler mer om et grunnleggende demokratisk veivalg om tjenestetilbud og regional forvaltning, der følelsen av overkjøring har vært fremherskende. Her har regjeringskameratene tross alt vært enige og gått til valg på reversering.

Uten at det roer seg, tror vi situasjonen er svært skadelig for ansatte som står i spagat.  Det kan i neste omgang bety at kommunereformen før eller siden blir vekket til live, i hvert fall hvis dagens demografiske utvikling fortsetter.