Jeg har vært på langkjøring. Har lekt meg som nattens dronning fra Alta til Bodø. Det er fint å kjøre bil. Jeg får tid til å tenke uten å bli distrahert. Det kan man jo fort bli i disse tider. Men vi må stå sterke i Finnmark. For egentlig - når vi kjører det helt inn til beinet – så er vi ganske alene.
Det selv om politikere og statsministeren sier at det må bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker. Det er vel muligens bare ord – og ord høres fint ut, men blir svært tomme når de ikke tar folkene i Finnmark på alvor. Det er mange måter å se det på – og i dag ser jeg det gjennom Nordnorsk julesalme og kvinners rett til å føde i trygghet.
Vi levde med hua i handa. men hadde så sterk ei tru. Og ett har vi visselig sanna: Vi er hardhausa vi som du.
Ordene synges av Trygve Hoff i Nordnorsk julesalme. Noen har problemer med den siste setningen. De mener at vi likestiller oss med Gud. Slik jeg ser det - så tåler Gud en direkte nordnorsk tale. Så stor er han – for vi skal ikke tru lite om ham - hvis han finnes.
Vi er hardhausa vi i nord. Det må vi være. Jeg har tenkt litt på det. Hvordan media utelukker Pasientfokus når det er snakk om fødetilbud i Norge. Det er ikke det at jeg ikke unner Kristiansund, Oslo og Helgeland få minutter på NRK.
Men det er noe merkelig: Pasientfokus sin ene representant fra Finnmark er direkte valgt av folket og bestitter rød stol nummer 41 på Stortinget. ALLE vet det - i Helse-Norge - både journalister, helseforetak og kampfeller i Norge. De vet også hvorfor rød stol nummer 41 har en representant som ikke er medlem i noe politisk parti. Men media er tyst.
Vi har tradisjoner i nord for å jobbe hardt for å bli hørt. Politikere sier at vi kan ikke gi dere noe i Alta og Finnmark - da må vi gi til hele Norge. Ja, det skulle bare mangle. Men hvis vi snur saken slik jeg gjør det – så er det faktisk slik at den elendigheten som kvinner i Finnmark og Alta må gjennom når de skal føde den siger sørover det ganske land: Og når Alta ikke får fødeavdeling – da får ingen andre det i Norge heller.
Hvorfor skulle de få det? Det er jo Finnmark som ligger lengst i nord, på grensen til Putins Russland, og til Arktis. Det er jo det statsminister Støre sier: Det må bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker. Han kunne like gjerne tilføyd: "men så viktig er dere ikke, at dere skal føle trygghet når dere setter nye sikkerhetspolitiske voktere til verden."
Så når Alta og Finnmark ikke blir tilgodesett med gode sykehustjenester, fødeavdeling, geriatri og annet - da kommer det ikke noen andre steder heller. Men skal vi ha det slik? Skal vi gi oss? Nei, vi finnmarkinger skal ikke gi oss - vi skal brette opp skjorta og fortsette jobben - med eller uten riksmedia. For det er faktisk slik for kvinner i blant annet Alta:
De har lang transport til fødeavdelingen.
140 kilometer en vei.
Kvinner i Kautokeino har 280 kilometer
Mange kvinner er alene i en bil med ektefelle.
Ingen jordmorfølge
En engstelig pappa som ringer i fortvilelsen og spør hvordan kjører man i kolonne.... den dagen var det uvær, kolonnekjøring, vinduene frøs - og den kommende mor satt med smerter ved siden av... Ja, test det ut - i 140 kilometer, 280 kilometer. Hadde det skjedd andre steder i Norge hadde riksmedia hoppet i vinkel! Stortinget hadde tatt saken på "høyeste alvor". Men ikke når det gjelder kvinner i nord.
Men det media i sør - bør merke seg:
Fra Lindesnes til Brønnøy er det 1276 kilometer.
Fra Brønnøy til Alta, 70°0′N er det 1,132 km. 140 kilometer forskjell. Fra Alta til Kautokeino er det 140 kilometer.
Så når media er stolt over at de løfter fram utfordringer for fødetilbudet i "hele Norge" så er de jammen bare halvveis - når de stopper på Helgeland.
Som om ikke det er nok: Helse Nord har besluttet at fødeavdelingen på Stokmarknes blir midlertidig omgjort til fødestue. Det betyr at mer enn halvparten av de fødende kvinnene i regionen nå må reise 30 mil til Bodø eller nabofylket Troms for å føde. Og vet dere hva som kan bli brukt som eksempel: Finnmark! Kan tre av fire kvinner fra Finnmarks største by Alta, sendes landeveien til Hammerfest – ja da er det mulig andre steder også. For kan kvinner fra indre fjordstrøk og vidda i Finnmark transporteres i personbil eller liggende fastsurret på en båre, med innlagt omlasting fra en sykebil til en annen når de skal føde - da må jo jammen andre kvinner tåle det samme - for været er jo dårligere i nord enn i Vesterålen, så da så.
Bare så dere er klar over det: VI i Pasientfokus har sagt disse ordene MANGE ganger - kanskje 1000, for ikke å overdrive for mye: Det som er mulig i Finnmark vil sige sørover - og da blir jammen fødekvinner behandlet like elendig - over det ganske land.
Gode folk: Det er noe som skurrer ved at kvinner i 2022 må kjempe for sine rettigheter – og årsaken, gode folk, er at politikere fra de proffe partiene har neglisjert utdanning av helsepersonell de siste 20 årene - og kanskje lengre. Det er det som er kjernen til problemet.
Nordnorsk julesalme er svært vakker. Men vi må strekke oss lengre. Vi kvinner og men i Finnmark må - og skal - slutte å leve med hua i handa, vi må ha trua, men vi må også ha mot til å stå på krava, rak i ryggen og kreve vår rett. "Vi er hardhausa vi som du" , synger vi, men så hardhausa at vi skal akseptere forskjellsbehandlingen - så hardhausa skal vi trene på å ikke være. Men da må vi stå sammen! Noe annet alternativ finnes ikke. Husk: Det som skjer i nord, det siger sørover i landet. Men alle som bør vite vet, de velger å ikke gjøre noe.
Så er det også slik at Nordnorsk julesalme har en ekstra fin start - kanskje det er der Vår Herre kan hjelp oss med ei utstrakt hand.
Velsigna du dag over fjordan Velsigna du lys over land Velsigna de evige ordan Om håp og ei utstrakt hand Verg dette lille du gav oss Den dagen du fløtta oss hit Så vi kjenne du aldri vil la oss forkomme I armod og slit
Vi må Ikke la oss lure av fine ord - det koster ikke å si noe pent - det som koster er å faktisk gjøre noe.