Regjeringens forsøk på å presentere et historisk energiløft i Finnmark skaper alt annet enn fred og ro, kanskje fordi man rett og slett ikke er i stand til å tufte budskapet sitt på grasrota. I stedet minner det igjen om overkjøring av ulike interesser.

En knapp uke etter valgkampens minst strategiske seanse, kan det se ut til at bråket vil vedvare, både på grasrota, i næringslivet, i den partipolitiske bobla og blant de som frykter arealkamp til dørstokken på grunn av samiske interesser.

Det er mye følelser, men det bør man ha med seg når et industripolitisk løft trigger store motsetninger. Debatten det siste året burde vært en liten vekker, ikke minst den politiske dragkampen som tidlig avslørte enorm avstand mellom rikspolitiske sannheter og bekymring lokalt.

Etter vår mening har prosessen vært temmelig paradoksal, som at man ikke fant rom til å utrede alternativer på skikkelig vis før presentasjon i Hammerfest.

Når Stortinget ber om det, bør det i det minste være politisk storsinn for å gjennomlyse tallene, slik at det ikke skapes inntrykk av at Equinor har hendene på rattet.

Aversjonen mot å løfte saken inn til Stortinget når det handler om planer for utbygging og drift på sokkelen er merkelig.

I februar konstaterte energiminister Aasland at prosjektet ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning, et hensyn som ville utløse en slik behandling selv om investeringene var på 13 i stedet for 15 milliarder kroner.

Under presentasjonen i Hammerfest var det plutselig store ord og historiens største energiløft – og vi tror den påfølgende debatten har vist at det er mer enn nok av både samfunnsmessige og prinsipielle sider som burde vært tema i Stortinget.

På toppen av det hele finnes det altså er landsmøtevedtak i Senterpartiet som ikke kan misforstås. Landsmøtet sa nei til elektrifisering, og da spiller det mindre rolle om det blir en kraftpakke som ikke når egne ambisjoner.

De fleste ser at det er høyrisiko for at gasskraftverket må jobbe overtid utover 2030-tallet. Da blir det så som så med miljøgevinsten, selv om vi naturligvis støtterde miljøpolitiske ambisjonene.

Vi mener en helhetlig energipakke, inkludert en kraftlinje østover, burde vært presentert for mange år siden, i forlengelsen av 420 kV-linja fra Balsfjord til Skaidi. I stedet låste man så sent som i 2021 strøm til en elektrifisering, mens investorer og bedriftseiere i regionen ble sittende med lua i handa. Dette skaper naturligvis bekymring.

Vi registrerer at Statnett og NVE slåss om å være mest mulig lydhør overfor regjeringen, men vi forventer faktisk at det kommer mer tallmateriale som understøtter at denne Northug-spurten er realistisk. Den lokale kraftbransjen har en helt annen tilnærming.

Videre bør Statnett være på tilbudssiden og åpne opp for at køen av bedrifter får kraft tilgjengelig framover. Finnmark kan ikke stå stille i 6-7 år.