Vi er nok mange som kan redusere kjøttforbruket en god del, både av helsemessige årsaker og hensynet til økologisk bærekraft, men det kan være mange gode grunner til å heie på både mangfold og beredskap.

Rådene som har skapt debatt, kan bli dyre hvis vi ikke pleier matvaresikkerhet i en turbulent tid, så vi mener det er viktig å satse videre på norsk landbruk, inkludert kjøttproduksjon.

Det betyr også at det er ekstremt viktig med satsing på norsk fiskerinæring og et bærekraftig havbruk, kanskje spesielt med tanke på at store deler av verden sulter. Vi synes visjonene for sjømat går en smule under radaren i den kjøttfulle delen av klimadebatten.

En debatt om bærekraft uten å ha fokus på en helt annen fordeling av godene globalt, blir i beste fall kortsiktig. Så her må vi faktisk lytte.

Det handler blant annet om å skape fred og stabilitet. Det får vi ikke ved å opprettholde en klode med skammelig fordeling av mat og et flyktningproblem skapt av den samme uretten.

I dette perspektivet er det naturligvis et ilandsproblem at det kommer nye kostholdsråd, som at vi bør redusere det ukentlige forbruket av kjøtt til minst 350 gram, men vi tror rådet må må framstå som et råd, ikke et forsøk på å fordele skamfølelse hos forbrukere eller produsenter.

Omstilling tar sin tid og det vil også være ulike hensyn å ta. Behovene er differensierte og vi mener det er rom for både kvalitet og småskala-produkter laget på hjemmebane i Norge.

Hvis man skal fremme mindre forbruk av kjøtt, kan det være en bedre ide å lete i en verden av industriell masseproduksjon, der man gjerne tar noen snarveier med dyrevelferd.

I stedet bruker man masse tid på å fordømme eksempelvis hvalfangsten som tar ut en mikroskopisk del av bestandene.

For oss i nord, som er kjent med at sunt og godt reinkjøtt, vil det være et viktig supplement til rødkjøttet fra andre deler av verden, så kjøtt er ikke nødvendigvis kjøtt i de regnearkene som inkluderer sunn fornuft.

De som har levd noen år har nok opplevd å bli jaget fra skanse til skanse når det gjelder kostholdsråd fra øvrigheta og kjenner på en viss irritasjon over at inntak av fileten eller fredagstacoen er under angrep.

Våre medfødte illusjoner når det gjelder fortreffeligheten til brød, pasta, ris og poteter har nok fått sine karbo-relaterte justeringer, men i bunn og grunn skjønner de fleste at det handler om å finne gylne middelveier i inntak av mat.

Som alt annet når det gjelder bærekraft, tror vi også kunnskapsgrunnlaget må ha realisme med seg fra sekund én, for at det skal kunne tuftes hos forbrukeren med suksess.

Det er videre viktig at alle sider ved kunnskapsgrunnlaget blir kjent og at andre hensyn tas med, som at viktige næringsstoffer og variasjon i kortholdet er med i vurderingene for hva man skal putte i seg. Da kan det tenkes at en biff hører med i kabalen, kanskje med litt mer innslag av plantebasert tilbehør.