Polarlys boligbyggelag har lagt frem forslag til planer for etablering av inntil 60 boenheter i Kongsvikfjæra ved Apanes – tre store boligblokker med tilhørende vei nedenfor og østover med tilknytning til Strandveien. Nå har vi sett i media at det er oppdaget helleristninger og en steinalderboplass i området. Fylkeskommunen vil ikke godta at prosjektet blir gjennomført som planlagt fra utbyggers side. Det høres ut som om den planlagte veien blir skrinlagt, det er svært bra. Likevel får vi inntrykk av at det er ønske om å bygge blokker, til tross for alle de innsigelsene som er kommet mot planene.
En slik utbygging vil rasere og ødelegge den siste urørte naturperlen i dette området for all fremtid. Resultatet av dette prosjektet vil være det motsatte av det kommunen i sine egne planer sier om miljø, naturbruk og bolyst.
I kommuneplanens samfunnsdel leser vi:
s 21 «Nærhet til naturen er viktig for Altas befolkning og spiller en hovedrolle for fortsatt bolyst i Nordlysbyen»
s 30 «Bolyst, grønne omgivelser, godt klima og høy trivselsfaktor er kvaliteter ved Alta»
Områdets karakter
Denne fjæra og naturområdet rundt ligger i strandsonen innerst i Altafjorden mellom Apanesbergan og Tollevikfjæra, en strekning på rundt 4-5 km. Bortsett fra Apanesfjæra, som fremdeles er urørt og derfor unik som nærområde, har boligbygging, industri og ulike bedrifter tatt over strandsonen og fjærene.
Apanesfjæra er nær og tilgjengelig for alle som kan gå eller sykle i området Bossekop – Gakori – Thomasbakken. Den ligger der som den siste fine, lange, urørte fjærestrekningen i Alta vest, med en nydelig liten kystfuruskog over vika i øst og flotte svaberg i vestenden.
I plandokumentet står det om friluftslivet her, med grillplasser, gressbakke og den spesielle småsteinen i sjøkanten. Vi vil påpeke den spesielle kvaliteten her: Det er ikke sand eller skarpe steiner, men rullesteiner i ulike størrelser. Fra vest er rullesteinene store og mot vika blir de mindre og mindre, her har naturen gjennom bølger, vind og strømforhold har bearbeidet og slipt steinene gjennom tusenvis av år. Stein av alle slag, farger og størrelser, gjenstander til lek og undervisning.
I strandsonen er det også et rikt planteliv, med bl. a planter som tåler mye salt. Et godt eksempel på artsmangfoldet, området ble i sommer kartlagt av professor i botanikk ved UiT, Torbjørn Alm og Unni Gamst. Funnene kan sees på nettsiden Artsobservasjoner.no. Stranda og områdene rundt er et unikt og kompakt område for naturfagundervisning i praksis for barnehager og skoler.
«Eventyrskogen» står det på et skilt når man går inn i den lille skogen fra Strandveien, innerst i vika. Skogen står på et nydelig lite område av berg med masse sprekker og små huler. SISA lagde en «eventyrsti» i dette området, som er mye brukt. Her er det furu, lyng, blomster, fugler, blåbær – og stien er akkurat passe steinet for en spennende tur også for små barn. På en stolpe ved stien står det: «Småfota på tur». Her ble det laget en liten by av små trehusfasader, en artig overraskelse og næring for fantasien for de som går på «småfota». Og kanskje også for oss som er godt utvokst.
I kommunens byggeskikkveileder leser vi:
«Alta vil ta vare på terrengformasjoner og kulturlandskap slik at disse karaktertrekkene også kan oppleves i framtiden.»
Godt argument for å bevare dette området, som det ikke finnes maken til i Alta.
Dette området er unikt: nært, tilgjengelig, trygt for barn.
Barn og natur
Stranda ligger i gangavstand fra flere barnehager, (Holten, Oterfaret, Furuly, Tornerose, Breverud, Bossekop, Åsen og IMI), Bossekop og Gakori skoler med SFO. Området er svært mye brukt til turer, ekskursjoner, naturfagtimer og friluftsliv, spesielt vår og høst, både av barnehager og skoler. De fleste barna som har gått i disse skolene og barnehagene, har vært i fjæra og opplevd hvor fint det er her.
I kommuneplanens samfunnsdel leser vi:
«Alta vil at barnehagene skal være gode arenaer for læring, forebygging og allsidig aktivitet.»
Fagfolkene i de nærliggende barnehagene er oppgitt over at området går tapt. De synes det er trist å miste dette området, det er dyrt og vanskelig med buss, «så alle disse små perlene som er i nærområdet er gull verdt».
Vi vet at barnehager har argumentert mot bygging i Apanesfjæra hver gang det har vært «nærmest» byggestart for blokker, noe som sliter på de ansatte, som har trodd at kommunen hadde avgjort at det ikke skulle bygges noe der.
Vi har kontaktet barnehager, og fått svar:
«Vi har barnehageloven og rammeplanen å rette oss etter. Det er lovpålagt at barna (bl.a.) skal lære om natur og miljø. Barnehagene skal legge til rette for mangfoldige naturopplevelser. Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremmer forståelse for naturens egenart og barnas vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I tillegg til skog og mark må vi altså ha tilgang til fjæra.
Vi har Apanesfjæra som fast turområde. Apanesfjæra er den eneste muligheten vi har til opplevelser, lek og læring i ei uberørt fjæra. Den ligger i gangavstand fra barnehagene i Bossekop.
Vi mener at kommunen har ansvar for å bevare slike områder for at barna skal kunne ha tilgang til lovpålagte naturopplevelser uten å måtte fraktes ut av byen med buss.
Andre steder i Norge har de begynt å kjøpe tilbake slike områder fra private for nettopp å få tilgang til fjæranatur».
Vi har også lest om planene for lekeplasser i byggeprosjektet, og vil bare ganske enkelt påpeke at det virker absurd å skulle rasere en naturlekeplass med trær, stein, sjø og planter, som er et trygt område – og erstatte den med små bylekeplasser. En vei ville gjort fjæreområdet vanskelig tilgjengelig, utrivelig og direkte farlig. Til eksempel: De steinete fjærestrekningene som nå er igjen langs Strandveien blir ikke brukt lenger, veien ligger for nært. Det er en glede å se at veiplanene for prosjektet er skrinlagt. Vi er likevel usikre på hvordan en utbygging her vil ramponere området nedover mot fjæra, og mener at ingen blokker må bygges her.
Rekreasjon og friluftsliv for andre grupper, naturmangfold
Argumentet med at området i mange år har vært planlagt bebygd, er for dårlig. Verden er en helt annen enn den var da dette området ble lagt ut til boligbygging. Pandemien har vist oss hvor viktig det er å ha friområder i nærheten av boligstrøk, og hvor viktig naturen er for hvile og nedstressing i hverdagen.
Miljø og klimaspørsmål har fått en helt ny aktualitet og vekt de siste årene. Vi blir mer og mer klar over hvor viktig det er å ta vare på det som er av urørt natur som lommer i våre samfunn.
I dette lille området har vi i tillegg til selve småsteinfjæra den lille skogen.
I Alta kommunes byggeskikkveileder står det:
«Alta vil ta vare på furuskogen, og de naturgitte omgivelsene for øvrig som et viktig karaktertrekk.»
Og: «Vern om eksisterende vegetasjon skal tillegges stor vekt ved planlegging og utbygging.»
Ethvert skogholt innehar et biologisk mangfold. Jo lengre det er mellom disse skogholtene dess viktigere er skogholtene for mangfoldet for hele området. Barskog og lauvskog er helt avgjørende for størstedelen av våre arter – om skogen forsvinner, så forsvinner også en bit av vårt nære mangfold. Vi skal huske på at skog og skogholt er fødestua, matkammerset og oppvekstområdene for mesteparten av fugle- og dyrelivet rundt oss.
Fugle- og dyreliv rundt boligarealene har stor betydning for folk som bor i boligfeltene. Dersom skogholtene forsvinner, så forsvinner også mye av trivselen som dyr og fugler gir oss mennesker. I den lille skogen er det småfugl, nede i fjæra hekker tjelden, som ellers er svært utsatt i sine gamle hekkeområder langs strandsonen ved Strandveien bortover mot Gamle Bossekop.
Den lille skogen er voksested for den sjeldne kystfurua i Finnmark. Furu, som egentlig tåler svært lite saltvann, har i kystnære områder gjennom tusenvis av år utviklet seg til et røffere klima enn for eksempel trærne i Karasjok/Pasvik.
Vi mener den lille skogen også er verneverdig og et argument både mot blokker og vei. Vi foreslår at Alta kommune verner dette området. Vi kan ikke begripe at boligbygging må legges til de siste flotte naturperlene i strandsonen i Alta kommune. Det er også så vidt vi vet, ellers i Alta sentrumsområde planlagt en rekke boligblokker som ikke er realisert, og vi kan ikke se at det skal være nødvendig å rasere dette enestående området. Det er planlagt flere blokker og rekkehus i Gamle Bossekop ved det som var Nielsen-kaia, «lille-berget» er sprengt ut allerede. Her er det gått flere år etter utbygging av første trinn, og alle leiligheter er ennå ikke solgt. Det er plan for blokker på Skansen, der Mekonom bilverksted ligger, et høvelig sted for blokkbebyggelse. Prestekragen-prosjektet skulle inneholde mange leiligheter, hvor blir det av det? Det har vært foreslått bygging av blokker i grustaket mellom Strandveien og CircleK-stasjonen, hvor blir det av dem? Kommer det ikke flere boligenheter i Alta sentrum, når det bygges rundt Nordlyskatedralen og nedenfor Bykanten?
Planforslaget nevner friluftsinteressene:
«Planforslaget vil medføre inngrep i områdene som i dag blir brukt til friluftsformål.
Hele strandsonen på nordsiden av den planlagte samleveien bevares som friområde, og i tillegg vil alle vegeterte områder som ikke berøres av vegformål eller boligbyggingen bevares.
Intensjonen i planen er at strandsonen fortsatt skal fungere som friluftsområde og at den offentlige tilgangen til området skal være god. Bevaring av områder betyr likevel ikke automatisk at området vil benyttes som før, og utbyggingen av samleveien som barriere medfører en viss risiko for at strandsonen får redusert betydning som friluftsareal.
Det legges opp til opparbeiding av en adkomst til strandsonen med målsetning om å tilrettelegge og motivere for videre bruk av området som kortreist friluftsmål. Skogen øst i planområdet bevares og vil kunne beholde sin funksjon som leke- og opplevelsesareal» (vår utheving).
Dette er jo en klar innrømmelse av at utbygging som beskrevet, også uten den digre veien, vil rasere og ødelegge området. Området er nå en urørt, tilgjengelig og trygg naturperle med stor verdi for barn og voksne som søker naturopplevelse, fred og ro. Med en lang og omfattende byggeperiode (sprenging, graving, flytting av masser) og deretter store boligblokker tronende ovenfor, vil dette området være tapt. Og det lar seg ikke reversere.
Klima og terreng
Vi har studert rapportene om geotekniske undersøkelser og føler oss heller ikke trygge for at man er bomsikker på hva området tåler. Vi har sett en endring i nedbørsmønsteret, med raset ved Kråkenes som et skrekk-eksempel på hva som kan skje. Og vi ønsker vel ikke at noe slikt skal ramme Apanes. Vi ser i rapporten fra 2018:
«Geoteknisk datarapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser i geotekniske termer og krever geoteknisk kompetanse for videre bruk i rådgivings- og prosjekteringssammenheng. Rapporten inneholder i så måte ingen vurderinger av byggbarhet, metoder eller tiltak, og vi anbefaler at det engasjeres geoteknisk kompetanse i det videre arbeidet med prosjektet»
og
«Det gjøres oppmerksom på at grunnundersøkelsene kun avdekker lokale forhold i de respektive utførte borpunktene. Dette benyttes videre til å gi en generell beskrivelse av grunnforholdene i området. Grunnforholdene mellom borpunktene kan variere mer enn det som eventuelt kan interpoleres fra utførte grunnundersøkelser."
Vår kommentar: I Apanesfjæra er det leire i området vest for planlagt utbygging. Der må det (ifølge eksisterende beboere i nederste rekke i Apanes) gjennomføres geotekniske undersøkelser dersom eierne av privat bolig planlegger endringer og utbygging. Det er også observert leire i området rett nedenfor planlagt utbygging ved det gamle avløpet for kloakken. Geoteknisk rapport er ikke 100 % sikker på hvordan grunnforholdene er. Vi henviser til de tekstbitene vi har uthevet ovenfor.
Det dramatiske leirskredet på Kråknes utenfor Alta i juni 2020 skjedde etter dager med intens snøsmelting i Finnmark. Det var byggearbeid i området, og ifølge NVE ved Knut Aune Hoseth, regionsjef i NVE, var dette de bakenforliggende årsakene til at skredet gikk. Kråkenes ligger også utenfor de markerte fareområdene i NVS sine kart over kvikkleire.
Også av disse grunnene stiller vi oss negative til utbyggingen med boligblokker. Er vi sikre på at det ikke finnes kvikkleire i andre deler av Apanes som kan rase på grunn av utbygging? I FNs klimarapport av 2021 vises det til at vi kan forvente kraftigere vær- og klimahendelser. Sett i et mikroperspektiv: Kan dette påvirke området Apanes så mye at vi får mere flom, utvasking og erosjon som kan utløse skred i tillegg til nevnte byggeaktivitet?
Planforslaget:
Formannskapet har ved 2 tidligere anledninger vurdert å trekke tilbake opsjonen på arealet.
Vi som underskriver dette innspillet, ønsker at Apanesfjæra skal få ligge slik den er nå, som en urørt og helt spesiell naturlomme for befolkningen som bor på denne kanten av Alta, og at Alta kommune tar hensyn til barn, miljø og natur for best mulige levekår for innbyggerne.
Teksten ble opprinnelig sendt til kommunen i mars 2022, og er ført i pennen på vegne av aksjonsgruppe.
Det ble gjennomført en underskriftsaksjon i forbindelse med innspillrunden.