Takk til Morten Ruud (MR) for kommentar. Iflg. han selv så representerer han sannheten og vil "ikke forstyrres av usannheter”:

1. ”Sannheten er at Alta er underdekket i forhold til antall saker og antall innbyggere. Vi har langt flere saker fra andre steder i fylket enn vi har fra Alta” skriver MR, uten å spesifisere hvilken statistikk han bruker. Utenom Alta er det 18 kommuner i fylket der det også bor folk.

Hvis vi ser på nyhetene der man opptil 10 ganger én dag leser opp om fiskebruket i Mehamn, så øker volumet på distriktene. Det gjelder spesielt om kapital og sentrale vedtak i fylket og kommunene, så fordelingen er vel riktig. Tar man så med meldinger om kolonnekjøring og stengte veier, øker volumet ytterligere på distriktene. Slik sett er Alta ”underdekket”. Det er lite kolonnekjøring og sjelden stengte veier i Alta kommune!

2. Nordnorsk musikk og musikere er nesten fraværende. 6 t. (340 min, fraregnet Dagsnytt) er i følge MR 2-3 artister daglig med, det blir 8-9 min, under 5 % av sendetiden. Eller 2-3 av 20-25 artister. Det blir likevel få prosenter fra dekningsområdet Finnmark. Utenom nordnorsk, så er nordområdemusikk og artister fullstendig fraværende.

3. Med et statisk opplegg, 3 min musikk, 3 min snakk, osv. blir sendingen overfladisk uten fordyping med lokale innslag. NRK Finnmark vil ikke ha lengre verbale innslag uten å avbryte med musikk når det gjelder folks samfunnsaktiviteter, meninger, ytringer og informativ fordyping.

La oss tenke at NRK Finnmark laget et 15 min. program med ungdommer fra f.eks. Dyfjord. Først intro, kanskje kontentuum (=lydkulisser) og litt samtale 3 min, så musikk 3 min, så oppstart på ny samtale og litt lyder, 3 min musikk, så nye 3 min med ungdommer, så 3 min musikk, osv. Man trenger ikke å være fagmann for å skjønne at dette blir usammenhengende og opphakket. Men NRK Finnmark lager ikke lenger programmer fra distriktet. Og de holder fingrene av fatet i indre Finnmark. Å gjenspeile begivenheter i små samfunn er fraværende.

Det er en selvfølge at man skal ”være muntlig i formen”, men det er forskjell på det og uartikulert tale, hesblæsende tempo og ”guttekjekk” tone. F.eks. så går værpraten etter 7.00 hesblæsende slik at også meteorologen blir revet med. Hvorfor slik hast, er det ”3 minutters regelen” som gjelder?

4. Du skriver at ”et ferdig skrevet manus når vi snakker i radioen er historie”. Selv om det er historie, behøver man ikke å forakte det! Blir vegmeldinger i NRK Finnmark lest opp, eller er det fri assosiasjon? Og nyheter? Fortsatt er det noen programposter i enkelte kanaler der manus er aktuelt uten at det forringer kvaliteten og uten lesetone.

5. ”Det ligger mye vitenskapelig forskning, prøving og feiling bak det sendeskjemaet distriktskontorene i NRK nå har”, skriver MR. Altså er det Marienlyst sentralt som har bestemt. Og hvilken forskning? Er forskningen utført i dekningsområdet (Finnmark)? Er det resepsjonsforskning som teller ”likes” eller forskning på kvalitet? Det er neppe det siste; kommunikasjonskritisk analyse. En metode for å avsløre utvalg, prioriteringer og sendingene slik som de er. Mange journalister bikkjeredd for metoden, og skyr den som pesten.

Det er mange fagarbeider på dette. Et av dem er danske ”Kommunikationskritisk analyse av 22-Radioavisen” (305 s) av Frans Mortensen fra 1973. ISBN 87-67392-37-2. Det regnes som et faglig solid arbeid.

Odd Mathis Hætta