Vi vet ikke helt hvilke forventninger Universitetet i Tromsø (UiT) har hatt til samisk sykepleierutdanning i Kautokeino, men syv søkere i 2023 kan være et godt utgangspunkt for et viktig tilbud ved Samisk høgskole.

Med utdanning i Hammerfest, og desentralisert utdanning flere steder, kunne man ikke forvente den helt store køen i Kautokeino. Selv om man forsøker å rekruttere på hele Nordkalotten. Akkurat nå er det vanskelig å skaffe helsepersonell overalt.

Vi tenker at et slikt tilbud må gå seg til, i den forstand at det må skapes et fagmiljø og at det blir godt nok kjent at det finnes sykepleierutdanning her. Det krever en viss tålmodighet.

Slik situasjonen er i øyeblikket, er syv i det minste langt flere enn null. Sykepleiermangelen er såpass prekær, at alle steiner på snus for at også distriktene skal få denne kompetansen.

Vi tror utdanningen i Kautokeino vil kunne appellere til mange på sikt. Det gir mening å ta denne studieretningen – og for mange pasienter vil nærheten og kompetansen bli veldig viktig.

Venstres Isak Ole Hætta har helt rett i at behovet for språk- og kulturkompetanse er stor over alt i samfunnet, noe som ikke minst ble reflektert i mange festtaler sist mandag. Blant annet hadde UiT-rektor Dag Rune Olsen en feiende flott og visjonær tale i Alta på 6. februar der også språk og identitet var tema.

Oppdraget til UiT er komplekst, men vi mener det er grunnleggende viktig å levere på basale utdanninger innenfor skole, helse og omsorg.

Det er også gode grunner til å forvente endringer i kjølvannet av helsepersonellkommisjonens utredning Tid for handling som kom 2. februar.

Virkelighetsbeskrivelsen  er det vanskelig å stille seg likegyldig til for alle ledd i bygging og vedlikehold av velferdssamfunnet, inkludert tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifiserte fagfolk i helse- og omsorgstjenestene.  Det må også gjelde i samiske samfunn.

I utdanningen av helsepersonell kan samhandling på tvers av nivåene bli viktigere, spesielt hvis det gjøres alvor av å slippe inn flere helsefagarbeidere på eksempelvis sykepleiernes domener. Kanskje arbeidsdelingen må speile seg i tilbudene både på videregående nivå og høyere utdanning.

Vi tror også bedre avlønning og virkemiddelordninger gjør det lettere å rekruttere. Kanskje vi også er for fastlåst i tankebaner på hvem det bør være, både når det gjelder alder og kjønn? Evne til pleie og omsorg går ikke ut på dato eller er forbeholdt ett kjønn.

Hvis det stemmer at vi går tom for folk før vi går tom for penger, er dette et område vi må og bør investere i. Vi mener derfor sykepleierutdanningen i Alta og Kautokeino bør prioriteres høyt.