Det er mange som har bidratt til at bergkunsten i Alta er verdenskjent, men det er ingen overdrivelse å fremheve Knut Helskog som den viktigste premissleverandøren for at hellerisningene troner som et smykke på UNESCOs verdensarvliste.

Torsdag fikk Helskog Kongens fortjenstmedalje for sin unike innsats som strekker seg over 50 år, men det handler også om et enestående engasjement for det som lenge var gjemt under torva og jordsmonnet.

Ofte er det tilfeldigheter eller årvåkenhet fra tilfeldige forbipasserende som setter i gang prosessen, men vel så viktig er det å forstå hvilke oppsiktsvekkende funn det utgjør for verdenshistorien. Det er et puslespill som ikke kan eller blir lagt over natta.

I Alta har vi vært heldige som hatt interessen og kompetansen på plass – også i form av flittige og ærgjerrige gjester som har brukt utallige timer i felt og på jakt etter forklaringer.

For eksempel fra Universitetet i Tromsø. Det tette forholder har handlet om alt fra nordlysobservatoriet på Haldde til spektakulære funn noen meter over fjorden, enten det er den ikoniske Pippisteinen til alle dyrefigurene på steinhellene i Hjemmeluft.

Det handler om faglig nysgjerrighet uten like, men det handler også om forståelse av hvilken verdier fra fortiden som skal bevares, forvaltes, dokumenteres og gjerne forklares.

På den måten har vi hatt en kulturell stafettpinne som har sikret kontinuitet med Verdensarvsenteret for bergkunst ved Alta museum, et museum som også krevde sine forkjempere.

Museet vokste ut av kjelleren på Komsa skole og ble til årets museum i Europa i 1993. Det skulle ha blitt delt ut utallige bragdpokaler til miljø og personer som drevet fram denne utviklingen, helt fra Nummedal og Bøe til dagens entusiaster i fagmiljøet. Det er en arv vi alle kan være stolte av, men som er større enn oss selv.

Det er en enorm verdi vi har i vår midte. Det forplikter i forhold til vern og kunnskapsformidling. Det er hyggelig at turister kommer fra alle verdenshjørner, men vi tenker at Helskogs innsats og jobben til Verdensarvsenteret har enorm verdi for oppvoksnende generasjoner.

I Alta har skoleelevene bergkunsten i nabolaget, noe som kan gi en unik bevissthet rundt vårt historiske bakteppe og ikke minst hvilken arv vi har ansvaret for. Kanskje de også er en smule klokere når det gjelder å se hvordan denne type verdier ikke bør skusles bort av ubetenksomhet.