Solid tjeneste for innbyggerne
Snart to år har jeg nå bodd og jobbet som lege i Alta. Jeg er en alminnelig allmenn lege i spesialisering, og uttaler meg deretter. Etter å ha lest innlegget og påstandene fra ledelsen i prehospitale tjeneste i Finnmarkssykehuset angående Alta legevakts evne til triagering og ressursbruk føler jeg for å komme med noen nyanseringer og mer virkelighetsnære beskrivelser av tingenes tilstand på vår arbeidsplass. (Se link over)
I rollen som lege i Alta kommune inngår det også vakter på Alta legevakt. Fra 08-16 er vi to leger på vakt sammen. 16-08 er vi en lege i front, med lett tilgjengelig bakvakt ved ressursbehov. Sykepleiere og leger på Alta legevakt benytter seg i hver beslutning av triageringsverktøy for å kunne tilby helsehjelp ved behov til alle de drøyt 20.000 innbyggerne som befinner seg i vår by.
I vurderingene vi gjør i møte med mennesker som søker hjelp skal vi plukke ut hva som må gjøres nå, og hva som skal vente.
Når vi står i hendelser som krever akutte tiltak, innebærer det alltid også hensynet til at Ting Tar Tid. Og det er ikke bestandig alt går som planlagt. Vi er vår plassering, vårt ansvar, og vår oppgave bevisst. Og basert på øyeblikksbildet av mennesket og livet vi har foran oss - fatter vi beslutninger.
Triagering, samtidighet, tilgjengelighet, geografi og vær er faktorer vi svært bevisst arbeider med. I sitt innlegg forenkler prehospital ledelse virkeligheten slik at de langt på vei insinuerer at vi sender pasienter av gårde på måfå. Dette er intet mindre enn frekt. Om noe er fryktskapende og villedende, så er det at denne form for generaliseringer ukritisk slenges ut i lokalavisa for befolkninga det gjelder.
Jeg opplever arbeidet på legevakta som givende. Jeg oppfatter i min vakthverdag at sykepleiere, leger, ambulansepersonell, AMK, og vaktpersonell på sykehuset står sammen for vurdering, tiltak, og forflytning av syke medmennesker.
I min verdiverden er vi alle kollegaer som samarbeider for best mulig utfall for enkeltmenneskene vi fra dag til dag møter. I Alta kommune og på legevakta strekker vi oss langt for å løse det meste lokalt. Men noen må sendes videre til et høyere behandlingsnivå.
De beslutningene vi gjør tar alltid høyde for at vi kan ta feil. Vi er vår tidvise overtriagering vel bevisst - fordi vi er der vi er, og vi har den tilgjengelige kunnskap vi har og ikke mer. Det betyr at når vi sender en syk pasient med bil over fjellet, kan vi umulig vite om det kommer en sykere pasient en halvtime senere.
Sett i etterpåklokskapens komfort kan man si at den ene skulle vært sendt før den andre - men så enkelt er det sjeldent når skaden eller sykdommen inntrer hos ekte mennesker hvis liv utgjør langt flere faktorer enn puls og pustefrekvens.
Den akutte komponenten av faget vi representerer innebærer beslutninger uten total sikkerhet om utfall. Modige sykepleiere og AMK-operatører tar imot kontakt fra mennesker som opplever lidelse av alle slag, og skal beslutte hvem som kommer først i køa gjennom vurderingssystemet.
Videre gjøres det gjennom flere ledd nye vurderinger, tiltak, målinger, og retriagering for å komme nærmest den beslutning som gir pasienten riktig behandling. Være seg ambulansepersonell, sykepleier eller lege, så opplever jeg at vi står sammen i ubehaget det medbringer, og vi er ydmyke for konsekvensene hvert valg kan medføre. Det er unektelig en kompleks, meningsfull og utfordrende hverdag.
Innlegget slik det står fornærmer virkeligheten vi står i, og bidrar på ingen måte til å styrke de kollegiale og strukturelle relasjonene som til sammen utgjør akuttkjeden som raskest mulig skal bringe pasienten fra hjem til sykehusseng.
Hele innlegget oser, slik jeg ser det av hersketeknikk og flosklete konklusjoner fra papirautoriteter. Aller helst skulle jeg ønske de slutta å bruke tid på pressemeldinger og drittkasting, og heller fokuserte på å få til reelle og positive kvalitetsløft i samhandlingen helsepersonell i Finnmark imellom.
Jeg undres over hvor ledelsen er å finne i den akutte kjeden vi daglig bygger rundt den enkelte pasient, som gjør dem myndige til generaliseringene de så lett stadfester i innlegget. Forhåpentlig har det pågått diskusjoner på et høyere faglig og mer konstruktivt nivå i møte med kommunen enn hva det fremstår som i nok et meningsbærende innlegg i lokalavisa.
Jeg ønsker dem hjertelig velkommen med på en vakt på vår arbeidsplass som observatør (og kanskje bidragsyter?) før de kommenterer ytterligere kvaliteten på arbeidet jeg og mine kollegaer på Alta legevakt leverer.