På vei inn i påskeferien sår Høyre tvil om norsk eggpolitikk. I bakgrunnen skjuler det seg en dårlig idé om å fjerne jordbrukets ansvar for å regulere markedet.
Vi har lange tradisjoner for å samarbeide i Norge. Dette gjelder også i landbruket, hvor bøndene historisk har organisert sine bedrifter gjennom samvirker.
Et samvirke er et eierfellesskap som gjør at kostnadene skal jevnes ut uavhengig av om du bor nært eller langt unna et slakteri, meieri eller eggpakkeri. Det er lite tvil om at en god og forutsigbar norsk jordbrukspolitikk for bøndene også har påvirkning på prisene – samtidig vet vi at inflasjon og dyrtid har gjort både egg og annen mat dyrere for forbrukerne. Men ser vi til våre naboland, skjønner vi at den norske prisveksten i matbutikken har vært betraktelig lavere enn i både Sverige og Danmark.
I flere utspill stiller Høyres Lene Westgaard-Halle spørsmål med landbrukspolitikken og samvirkene, som følge av eggmangelen. Hun kritiserer regjeringen for at det er lite egg i butikkhyllene, men har ingen forslag til hvordan saken kan løses utover å gjøre endringer i markedsreguleringen. FrP på sin side har nylig foreslått i Stortinget å avvikle markedsregulatoren i landbruket totalt ved å slippe løs de frie markedskrefter.
Landbruksminister Geir Pollestad understreker at det skal være nok egg i butikkhyllene til påske – og påpeker at nordmenn spiser mer egg enn før. Dette kombinert med et stort salmonellautbrudd i Sverige, som gjorde at industrien i større grad har kjøpt norske egg, har medført færre egg i butikkene. Dette er ikke en god nok grunn til å skrote samvirkemodellen, som sikrer at gårdbrukere over hele landet leverer salmonellafrie egg som vi trygt kan spise bløtkokt.
I et samvirke er det bonden selv som er medeier, og her har man like stor innflytelse uavhengig av størrelse på gården. Målet skal være at bonden får en rettferdig pris, uten at det går på bekostning av forbrukeren. Dette prinsippet er viktig for matsikkerheten og selvforsyningsevnen vår.
Norsk matsikkerhet er viktig, derfor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering nylig lagt fram en plan for selvforsyning og med det en opptrapping av inntektene i landbruket, slik at det skal være økonomisk mulig å drive med matproduksjon. To år med Sylvi Listhaug som landbruksminister viste oss hvorfor det var en dårlig idé å slippe markedskreftene løs på norsk matpolitikk, som har resultert i ei svært belånt næring som roper etter mer støtte. Min bekymring er at Høyre og FrP kaster barnet ut med badevannet med sine forslag om å ta bonden vekk fra markedsreguleringa.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har brukt mye tid og penger på å rette opp i feilslått borgerlig matpolitikk. De siste to jordbruksoppgjørene har vært rekordgode, og nå har vi forpliktet oss til å tette inntektsgapet mellom bøndene og gjennomsnittlige arbeidstakere innen 2027. Målet er å få til mer matproduksjon i Norge, der bonden også sitter igjen med en lønn - samtidig som vi ivaretar forbrukernes preferanser og prisevne i matbutikken.
Samtidig er det flere grep som må gjøres for å få bukt med de økende matprisene som vi opplever: Næringsminister Jan Christian Vestre har satt i gang med flere tiltak, og har blant annet oppfordret dagligvareaktørene til å forhandle priser med leverandørene sine flere ganger i året og å unngå prissignalisering i media, noe de nå har sluttet med. Fra 1. januar ble det forbudt for dagligvareaktører å forby nye aktører å ta over nedlagte butikklokaler. Og for første gang på 23 år ser vi at matprisene synker fra januar til februar.
For oss som forbrukere er det et problem at Nortura har feilberegnet egg-behovet i tiden før påske, og dette lar seg ikke løse i en håndvending. Samtidig er det ikke et selvstendig grunnlag for å skrote en landbruksmodell som har fungert over mange tiår – og som sikrer at vi har et landbruk og mottakssystemer for kjøtt, egg og melk over hele landet. Høyre sier at de ønsker at noen skal regulere markedet. Hvem skal det være, om ikke næringsaktørene i jordbruket selv?