Vi omskriver gjerne Halvdan Sivertsens velkjente hyllest til flertall for anledningen: Førr noen damer!
Det ble nemlig kjønnsmessig hat-trick da kulturpolitikerne forrige uke skulle dele ut kulturpris, ildsjelpris og kulturstipend.
De fanget definitivt tidsånden ved å hedre Mia Gabourel som årets ildsjel, i spiss for omlag 20 frivillige som gjør en uvurderlig innsats for Alta matstasjon for tiden.
Når vi skriver for tiden, handler det om at mange har det ekstra vanskelig med heftige prisøkninger og dermed tunge prioriteringer i hverdagen. Matstasjonene rundt om i landet består ikke bare av ildsjeler som gjør en jobb, men en gjeng som setter smiler varmt og opptrer inkluderende og normaliserende for å motvirke utenforskap og skamfølelse.
Omtrent samtidig kom meldingen om at Alta matstasjon fikk Ãnglamarkprisen fra Coops kunder, 100.000 kroner som betyr mye akkurat nå før jul. Vi tror altasamfunnet er helhjertet stolt at både prisen og det arbeidet som gjøres, nok et godt eksempel på hvor verdifull Betanias rolle er for Alta-samfunnet.
Det synliggjør samtidig hvor viktig det er med et samspill mellom ideelle foretak, organisasjoner, ildsjeler, samt bedrifter som gjerne vil slå to fluer i ett smekk, støtte matsentralens fantastiske formål og redusere matsvinnet.
Vi har lenge latt oss imponere av kulturprisvinner Randi Emaus, ildsjelen som etter et langt og spennende yrkesliv, vendte tilbake til sitt kjære Langfjorden.
Der har hun egenhendig skapt engasjement og bolyst i en typisk distriktsbygd, som slåss for tilværelsen. Når de unge flytter, er det lett å resignere, vel vitende om at forgubbing i det lange løp ikke er bærekraftig.
Alternativet til fraflytting, er å skape trivsel og aktivitet. Det er her ildsjelene og ledertypene kommer inn i bildet, de som ikke lar seg stoppe av noen mørketidsdager i horisonten. Lysglimtene kommer før du aner det.
Langfjorddagan har blitt en imponerende happening, også for kulturinteresserte. I løpet av korona ble det spøkt med at man måtte ta turen til Langfjordbotn for å oppleve konserter – og det er ingen overdrivelse å gi mye av æren til nettopp Emaus. Ikke nok med det; Når Alta historielag forleden kom med kalender og Altaboka, var naturligvis Randi en del av apparatet.
Sist, men ikke minst: Alta Atletklubb gjør et prisverdig arbeid for å holde Altas tradisjoner innenfor styrkeløft i hevd. Det er ekstremt viktig for byen og regionen at vi har et bredest mulig tilbud, og Elisabeth Håkonsen har i en alder av 16 år imponert sterkt, både for klubben i nasjonale stevner og med flagget på brystet.
Stipendet blir et fint bidrag på veien mot VM i 2023. Fram til da vil hun garantert vise muskler og være en stor inspirasjon for andre jenter, blant annet takket være et godt støtteapparat i klubben. Penger trengs for å satse, men et slikt stipend er også en måte å vise moralsk støtte til våre unge kultur- og idrettsutøvere og det store spekteret av aktiviteter vi har i Alta. De står på, år etter år.