Nok en gang er det på sin plass å rose Alta historielag, bok-komiteen ved Inger Lise Balandin og Randi Emaus – og ulike skribenter for fantastiske bidrag til å forstå byen og utviklingen på en enda bedre måte.

Altaboka har vært en institusjon i bygda og byen i mer enn 40 år og skaper annen hvert år store forventninger.  I tillegg har lagets kalender blitt en kjær følgesvenn for de som trenger julegaver med mange funksjoner, som supplement til de fire praktverkene om Altas historie.

Lokalhistorie er ekstremt viktig for å forstå våre egne omgivelser, både selve historien, menneskene, prosesser og den kolossale utviklingen som har vært i Alta. Det har gitt Finnmark en potent motor, men også medført voksesmerter på mange områder. For eksempel innenfor helse.

Uavhengig av hva man måtte mene om helsetilbudet i Alta, en betent sykehusdebatt som vedvarer, er det viktig å forstå hvorfor det har blitt slik det har blitt. Olav Gunnar Ballo og Daniel Haga tar for seg historien om Altamodellen med stor innsikt.

Modellen ble tvingende nødvendig for at vekstsenteret skulle få viktige funksjoner og her er pionerer vi den dag i dag bør hylle for fremsyntheten, både knyttet til stedlige sykehustjenester i Alta, ambulering av fagmiljø, rehabilitering og ikke minst ambulansebasen.

For tre år siden munnet det ut i Klinikk Alta som naturligvis betyr ekstremt mye, men et enstemmig politikerkorps jobber videre for både fødeavdeling og akutte tjenester. Kanskje i et generasjonsperspektiv.

Vi skal ikke hente opp den brennbare debatten, men vi mener Altaboka får fram kjente og ukjente sider ved den omfattende prosessen og mangfoldet i oppbyggingen både av Alta helsesenter og klinikken, for ikke å snakke om det grunnleggende viktige kommunehelsetjenesten. Det gir oversikt og innsikt.

Kanskje kampen for sykehustjenester tidvis har overskygget den tjenesten absolutt alle er avhengig av på ett eller annet nivå. Vi kjenner også vi blir stolte og imponerte over den dugnadsånden som også har preget helse-Alta gjennom alle disse årene, enten vi peker på Betanias tilstedeværelse eller innsamlingsaksjonene for både røntgen, fødestue, varmebassenget, dialyse og mye, mye mer.

Vi synes gjensynet med tannlegene er svært interessant og noen vil kanskje grøsse av tanken på borelydene som følger med assosiasjonene. Styrken med boka er videre alle anekdotene og minnene som virvles opp når ulike skribenter bidrar med fakta og erindringer,

Helselag, sanitetsforeninger, aldershjemmene, hjemmetjenesten, jordmødrene, apotekerne og ambulansen på land, båt og fly fortjener denne skriftlige framsnakken – og framfor alt har man husket den psykiske helsen. Den vi alle glemmer så alt for lett når kvaliteten på våre helsetjenester skal evalueres.