Bare i løpet av noen få år har læren om kjønn og identitet i naturfagsbøkene på barne- og ungdomsskolen endret seg kraftig. Barn og unge lærer i dag at det kun er følelser som definerer hvem de er. Føler man seg som en gutt når man egentlig er født biologisk jente, så er man en gutt.
Det samme om det skulle vært motsatt. Barn lærer at det finnes flere kjønn enn gutt og jente. De lærer også at de ikke trenger å være noen av delene. Ikke han, ikke hun, men hen.
Hvordan vil dette påvirke livene og samfunnet generelt når barna selv skal avgjøre sin egen identitet ut ifra følelser? Hvordan kan vi voksne påtvinge barna å måtte forholde seg til dette i alt for ung alder? Følelser endrer seg over tid og et barn er ikke i stand til å vite sitt eget beste.
Barn er identitetssøkende, og de trenger bekreftelse fra oss voksne. Hvis følelsene deres skal definere hvem de er, og ikke det biologiske, så legger vi til rette for forvirring og usikkerhet om hvem de er. Noen vil kanskje måtte slite resten av livet over valg de tok i tidlig og umoden alder gjennom irreversible behandlinger med pubertetsblokkere og hormoner.
Biologisk finnes det kun to kjønn og dette bør være utgangspunktet for å definere hvilket kjønn man er. At enkelte føler at de ikke passer inn i dette, bør ikke endre utgangspunktet.
Det er viktig at vi kan ha en saklig debatt om dette temaet. Det er noe som berører oss alle og spesielt barna. I noen tilfeller kan feil benevning av jenta/gutten/hen bli gjenstand for krenkelse, basert på følelser for hvilket kjønn man anser seg selv som. Hvordan skal barn og ungdom forholde seg til hverandre i dette landskapet? De trenger trygge rammer og det er vi voksne som må gi de dette.
Følelser finnes det mange av, men det finnes kun to kjønn. Vi i Konservativt er imot radikal kjønnsideologi i skolen. La barn være barn. La de slippe å ta stilling til kjønn og seksualitet i alt for tidlig alder. La de heller bestemme dette selv når de er eldre, mer moden og kan ta godt reflekterte valg.