Klarer Alta og Hammerfest seg så godt, at innbyggerne i disse to kommunene bør sendes hodestups ut av tiltakssonen?

Spørsmålet drøftes i en rapport som er bestilt av Kommunal – og distriktsdepartementet, en gjennomgang av de personrettede tiltakene i Nord-Troms og Finnmark, som viser at de ikke fungerer i det lange løp for å skape en attraktiv region.

Det er Vista Analyse og Oslo Fiscal Studies ved Økonomisk institutt (UIO) som har fått oppdraget med å evaluere tiltakssonen, som har eksistert i 30 år. Da er det ikke unaturlig at man ser nærmere på effekten

Svaret på spørsmålet knyttet til Alta og Hammerfest sin rolle, bør imidlertid være et kontant nei. Det vil svekke hele tiltakssonen, hvis suksesshistoriene blir radert vekk.

Å fjerne motorene i regionen er jevngodt med å bremse ned farta, slik mange også fryktet hvis Alta søkte om å bli en del av Troms. Det vil også være paradoksalt om Finnmarks eneste olje- og gassprovins fases ut, med det kompetansesuget som naturlig nok er i Hammerfest.

To av momentene i rapporten, er at tiltakssonen er dårlig markedsført og at verdien av tiltakene ikke er justert i takt med prisstigningen, med det resultat at kroneverdien er nærmere halvert siden 1990.

Da kan det ikke overraske noen at effekten ebber ut på lang sikt hvis ikke tiltakene følger utviklingen, kanskje bortsett fra nedskrivningen av studielån som vi tror mange har sett positive ringvirkninger av, når kompetansebehovet er den største utfordringen for både privat og offentlig sektor.

Så må det tilføyes at det desidert beste og dyreste tiltaket ikke er en del av mandatet og vurderingene, nemlig den bedriftsrettede nullsatsen på arbeidsgiveravgift.

Vi tror det er det aller viktigste grepet for at næringslivet beholder styringsfarta i en kapitalfattig region, med de positive effektene det har for sysselsetting.

Evalueringen kan sikkert oppfattes som en negativ dom over tiltakssonen,  men kan også være en argumentrekke for å styrke tiltakssonen, for eksempel se nærmere på om noen av tiltakene på Svalbard kan fungere. Vi håper og tror rikspolitikerne ser dette poenget.

Når ting ikke fungerer, kan man naturligvis slette alle spor av sonen, men man kan framfor alt styrke den, eventuelt omdisponere pengene til bedre løsninger. Som fungerer bedre.

I den grad politikerne ønsker å få bukt med fraflyttingen og sikre bosettingen, for eksempel på grunn av suverenitetshevdelse eller Finnmarks geopolitiske plass, må alle være opptatt av tiltak som fungerer helt nord i landet. Da kan den utvides, som gratis barnehageplasser som fases inn til sommeren.

Vi mener ressursrikdommen i nord tilsier at nasjonen bør vekte mulighetene og ta de grepene som er nødvendig for å skape vekst og utvikling for hele landet, slik intensjonen var i nordområdesatsingen.