Hørte på gårsdagens styremøte i Finnmarkssykehuset i et par timer i dag. Det var en underlig seanse for å si det mildt. Sendingene fra styremøter burde vært merket med like mange faresymboler som værmeldinga en stormfull januardag.
Dette bør alle som har en snev av depresjon holde seg langt unna. Jeg grep meg selv i å tenke hvordan er det mulig at vi havnet her? Med en forsamling mennesker som på ingen måte representerer innbyggerne i Alta og Finnmark. Demokratisk valgt er de i hvert fall ikke. Vi liker å fremstille Norge som verdens mest demokratiske land. Organiseringa av helseforetakene er så langt fra demokrati som man kan komme.
Selve møtet virket mer som et møte i en sekt, hurraropene og lovprisingen av frelseren var det mange av. De kritiske spørsmålene få, med ett hederlig unntak, Thoralf Enge.
Denne samlingen mennesker er gitt makt til å skalte og valte med helsetilbudet til deg og meg, og har dermed direkte påvirkning på våre liv. Vårt helsetilbud og tilgang til det som kalles «likeverdige helsetjenester» ligger i hendene på to kompiser fra Bergen og et styre der flertallet, inkludert styreleder og nestleder kommer fra andre steder i landet.
Vi er altså ikke i stand til å bestyre dette selv. Ikke for at jeg tror det hadde blitt noe særlig bedre av det. Fornuft og hensynet til pasientene har liten eller ingen plass i dette systemet.
Styret ble presentert for saksframlegg og utregninger, som var direkte misvisende i beste fall. Dette godtok styret nesten uten å stille spørsmål. De visste, eller burde ha visst, at de gjorde vedtak på sviktende grunnlag. Kanskje den egentlige grunnen til hastverket med å få lagt ned dagkirurgien i Alta handler om å skaffe midler til lønn og flybilletter til alle de nyansatte direktørene?
I sin iver etter å vise handlekraft svelger man argumentene hele, uten tanke på om dette er til pasientenes beste. Den såkalte satsinga og utviklinga av Klinikk Alta er utrolig nok avhengig av at ortopedisk dagkirurgi blir lagt ned, til tross for advarsler fra mange hold.
Selv er jeg en meget fornøyd pasient som er blitt skulderoperert ved Klinikk Alta. Jeg er sjeleglad for at jeg ble operert her og ikke i Hammerfest og risikert å sitte i en overfylt drosje på Sennaland da bedøvelsen sluttet å virke.
Satsinga og utviklinga av Klinikk Alta innebærer flytting av inntil 3000 av 14000 polikliniske konsultasjoner fra Hammerfest til Alta. I utgangspunktet høres dette ut som en bra start på noe som kan bygges videre på. Men så var det innholdet og premissene da.
Pasientene skal fjerndiagnostiseres via lyd og bilde. Her skal knapt nok være noen leger tilstede. De skal sitte i Hammerfest, hvor de inngår i akuttberedskapen, hvis de får ansatt noen i de ledige stillingene, vel og merke. Neste blir vel «poliklinikk i butikk». Den bør i såfall plasseres ved polet og apoteket på Amfi. Da kan pasientene selv velge hvor de henter medisinen.
Hva med våre egne politikere? Har de lykkes i sitt arbeid? Fasiten er klar og tydelig. Strategien har vært å bygge stein på stein, nå er det knapt en grushaug igjen. Å jobbe innenfra i de politiske partiene har gitt null gjennomslag. Å «rase» i avisa er det ingen med myndighet som bryr seg om, og er kun egnet til å gi ett inntrykk av at man gjør noe. Å lage uttalelser fra kommunestyret hører beslutningstakerne derimot på innimellom.
Kravene fra kommunestyret om å sikre Hammerfest og Kirkenes sykehus ble tatt til følge, så det nytter å vedta enstemmige uttalelser i kommunestyret. Noen roper etter sin partfelle, helseministeren, men det kommer ikke til å nytte. Hun kommer til å gjøre som helseministre gjør. Sende ansvaret nedover i systemet til helseforetaket. Kan jo ikke instruere foretaket i hva de skal gjøre, øremerkede midler ikke.
Det er opplagt at det må mye sterkere lut til fra lokalt hold for å få gjennomslag, men jeg tviler på at kommunestyret og lokalpartiene er villige til å ta ett skikkelig oppgjør med sine egne. Til det er troskapen til partiet for sterk. De kommer til å stå på stand i gågata før neste Stortingsvalg og oppfordre altaværingene til å stemme på kandidater og parti som ikke har noen planer om å jobbe for Altas sak. Det ender vel med noen avisoppslag hvor man raser mot Finnmarkssykehuset, en uttalelse eller to fra kommunestyret for å gi ett inntrykk av handlekraft.
Det må gjøres noe som blir lagt merke til på partikontorer i hovedstaden. Kan begynne med kollektiv utmelding og nedlegging av lokallag og samtidig legge fra seg alle partipolitiske og ideologiske skylapper. Inviter inn noen private som Aleris til samarbeid. Tilby gratis helseforsikring til alle i Alta og opprett et kontor for å hjelpe folk å velge behandling andre steder.
Tilliten til Finnmarkssykehuset og Helse Nord er tilnærmet null blant befolkningen i Alta. Tilliten til Storting og regjering nærmer seg null den og i helsesaker. Kommunestyret og partiene i Alta har en stor jobb foran seg hvis de skal stanse den nedadgående tilliten til dem også. Nå er tiden inne for å vise handlekraft.