Selv om verden er vond og vanskelig, er ikke nødvendigvis svaret å finne seg en ny klode.

«Alta är som paradiset. Der växer träna så stora att di går samman över stigen, och luften är så mjuk och mild, alldeles en annan än här på kusten. I Alta är människorna så vackra och snälla, och talar rena finskan och är alla finskfödda.» *

Dette uttalte Eeva-Sohvia Tiensuu om sitt barndoms hjemsted, til den finske etnografen og forfatteren Samuli Paulaharju, da han på 1920-tallet besøkte Hammerfest, dit den finskfødte kvinnen hadde flyttet i voksen alder.

Drar man fra Alta til Hammerfest hundre år senere, er det neppe lett å finne støtte der for at vi altaværinger er vakre og snille, nå som Altas politikere føler seg både misforstått og overkjørt av resten av Finnmark. Nå vil de samme politikerne flytte kommunen over til Troms, hvis Troms og Finnmark på ny blir til to fylker etter stortingsvalget. Kanskje får kommunestyret i Alta også Kautokeino og Loppa med seg på reisen.

Siden Finnmark oppsto som geografisk begrep har Alta alltid vært en sentral del av området. Finnmarks eldste kulturfunn ble gjort på fjellet Komsa, innerst i Altafjorden, i sentrum av Alta kommune, og beskrevet av arkeologen Anders Nummedal i 1925, som Komsakulturen. Han endret imidlertid begrepet til Finnmarkskulturen i verket Le Finnmarken, som han publiserte sammen med sin kollega Johs. Bøe i 1936. Kulturen som ble beskrevet strekker seg minst 7000 år bakover i tid.

Amtmannen i Finnmark (som senere ble til fylkesmann) hadde sitt tilhold i Alta fra 1739 til 1815. Altas og Finnmarks historie er så tett knyttet sammen at deler av den er samme fortelling. Men hva spiller historiske røtter for rolle, hvis fortiden ligger i mørke, og framtiden kun handler om neste valg?

Avdøde Einar Førde sa en gang om Carl I. Hagen: «Han sier det folk tenker, før de får tenkt seg om.» Denne karakteristikken kan passe godt også på Alta-politikernes idé om at når man ikke får det som man vil i Finnmark, så kan man fremme sine krav i Troms. Håpet for Alta kommunestyre er at Troms fylke vil gi Alta det sykehuset som lokalpolitikerne i Alta unisont har lovet oss lettlurte velgere ved hvert nytt valg. At sykehusene fra 1. januar 2002 styres av staten, og ikke lenger av fylkene, ser ut til å ha gått de samme politikerne hus forbi.

Troms og Finnmark er, også etter fylkessammenslåingen, ulike valgkretser med henholdsvis seks og fem stortingsmandater. Hvis både Alta, Kautokeino og Loppa overføres til Troms, vil Finnmark miste to mandater. Troms og Akershus vil begge få ett ekstra mandat. Nord-Norge risikerer dermed å miste ett mandat til Akershus hvis deler av Finnmark blir til Troms.

Skulle det skje vil Finnmark bli representert i landets nasjonalforsamling med to distriktsmandater og ett utjevningsmandat. Overføres Kautokeino til Troms, blir Finnmark i areal mindre enn både Troms og Nordland.**

VG intervjuet Altas varaordfører Jan Martin Rishaug (Senterpartiet) dagen før nasjonaldagen, og spurte ham om konsekvensene for både Troms og Finnmark av Altas planlagte utflytting.

VG: «Er det et argument for Alta (for) å bli værende i Finnmark, at fylket kan miste et stortingsmandat til Troms og et til Akershus?»

Rishaug: «Det har vel ingen betydning for Altas befolkning om det blir en eller to færre stortingsrepresentanter fra Finnmark, hvis man bestemmer seg for å gå til Troms. Det sier jo seg selv, det er helt innlysende.»

Vel talt. Eller kanskje ikke, når man får tenkt seg om? Hva skal for eksempel skje med Finnmarksløpet, som fram til nå både har startet og sluttet i Alta? Kanskje både start- og målområde bør flyttes til Skaidi, i Hammerfest kommune, slik at løpets navn fortsatt har sin berettigelse?

Skulle Alta ikke få sin vilje gjennom i Troms, kan kanskje kommunen bli en enklave i Nordland, slik Kaliningrad er det i Russland. Et eller annet sted, langt der ute, må det vel finnes noen som forstår hvor ille Finnmarks vekstsenter har det.

Hvis Alta kommunestyre fortsatt innleder sine kommunestyremøter med allsang, slik det ble gjort da jeg var medlem der på 90-tallet, burde sangen fra åpningen av Chat Noir-teateret i 1912 fortsatt passe godt:

«Du får'ke leke mer i våres gård.

Jeg er'ke venner med deg mer.

Jeg skal skli på kjellerlemmen,

mens du står utenfor og ser.

Du får'ke klyve mer i våres trær,

for jeg er'ke glad i deg !

for jeg er'ke glad i deg !

når du er så slem mot meg.»

*Kilde: Samuli Paulaharju: «Finnmarkens folk», Rabén og Sjøgren 1973, originalens tittel «Ruijan suomalaisia», 1928.

**Kilde: Artikkelen «Alta ut av Finnmark?», publisert i Poll of polls, 6/5-21, forfatter Johan Giertsen.

Kronikken ble først publisert i Kommunal rapport.

Olav Gunnar Ballo

Olav Gunnar Ballo. Foto: Tom Skoglund