Norske transportører, maskinentreprenører og fossilbilister kan vente priser på 30 kroner literen og mer som følge av den pågående krigen i Ukraina, anslår analytikere. De er ikke spørsmål om hvis, men når og hvor mye vi skal over dette prisnivået, dersom myndighetene forholder seg passive.

Allerede to uker inn i krigen og før en boikott av russisk olje er vedtatt av EU, har vi sett priser som nærmer seg dette. Tidligere prisrekorder er allerede passert, også om man tar hensyn til prisveksten.

Slik bør det ikke være.

For når prisene for råolje og gass skyter til værs, renner det inn penger i den allerede oljedopede statskassa vår. Ifølge beregninger gjort for Dagens næringsliv anslår Nordeas Dane Cekov at inntektene fra petroleumsvirksomheten i Norge kan bli så mye som seksdoblet i år, fra 277 til 1.750 milliarder kroner. Regnestykket er usikkert, men at det kommer en kraftig økning er hevet over enhver tvil.

Norge har et skatte- og avgiftsregime som enkelt kan endres for å sikre levelige priser til private forbrukere. Fyller du bensin eller avgiftsbelagt diesel som privatperson legges både veiavgift, Co2-avgift og moms på literprisen. Omkring halvparten av det Ola Nordmann betaler for diesel eller bensin ender opp på bok hos han Stat. Skal transportører og andre næringsdrivende sikres lavere priser kan det være myndighetene må se på andre konstruksjoner.

Et priskutt på drivstoff vil gi umiddelbar effekt på lommeboka til norske forbrukere, ikke minst i distriktet hvor elbilskiftet har gått tregere enn i sentrale deler av Østlandet. Begrenset rekkevidde kombinert med lange avstander og fare for å bli stående uværsfast – eksempelvis etter et sykehusbesøk – har utvilsomt bidratt til at det har sittet langt inne å kvitte seg med fossilbilen. Mangel på alternativer i form av effektiv kollektivtransport har og bidratt til at skiftet tar tid. Dette er i ferd med å snu, uavhengig av drivstoffprisene. Skiftet mot el kommer, men det må få gå i sitt tempo. En ny elbil koster fortsatt flere hundre tusen, det er ikke mulig for alle å ta denne overgangen nå.

For de som måtte være bekymret for at overgangen fra fossil til el vil stoppe opp eller snu om staten sørger for å dempe prisveksten; bensin og diesel vil fortsatt være såpass dyrt at det neppe blir et rush av folk som hopper over fra elbil tilbake til fossilbil.

Vel så viktig som prisene til private fossilbilister er betydningen dette får for de allerede høye fraktprisene, som ligger innbakt i varene som står på kassalappen enten du handler på Rema eller Biltema. De ekstra transportkostnadene må hentes inn et sted. All empiri tilsier at regninga ender hos sluttbrukeren.

Staten går glipp av småpenger ved å kutte i drivstoffavgiftene. SSB-tall viser at staten i 2020 hentet inn 14 milliarder fra veibruksavgifter på bensin og diesel, drøyt 4 milliarder på Co2-avgift. Men for den jevne forbruker, ikke minst i distriktet, vil besparelsene kunne bli betydelige.

Det er nå drivstoffprisene skyter av gårde, det er nå vi trenger handling. Så må vi alle gjøre det vi kan for å fortsette elektrifiseringen av samfunnet, ikke minst av miljømessige årsaker.