Det var med sorg og vemod styret i Alta historielag i denne uken fikk budskapet om at en av lagets stiftere, æresmedlem og ildsjel Gunnar Albert Iversen, var gått bort.

Gunnar ble født på Årøya 1.11.1931 som nr. 12 i en søskenflokk på 13 barn. Her vokste han opp på småbruket på Sjursnes. Han hadde knapt gått tre år på barneskolen før 2. verdenskrig begynte å prege hverdagen også på Årøya. Mange ungdommer fra øya og Leirbotn var gaster på PS Norge, da panserskipet ble senket på Narvik havn 9. april 1940, og mange deltok med Alta bataljon på Narvikfronten i april til juni 1940. Krigens gru og urett preget derfor store deler av Gunnars barndom.

Gunnar var 13 år da ordren om tvangsevakuering ble kunngjort. Sammen med familien ble han sendt sørover med «Vestkyst 1». Allerede første natta ble han syk. Takket være hans egen mor og de andre kvinnene i lasterommet overlevde han reisen til Trondheim. Her ble han lagt inn på Thomas Angells hus.

Da han i 2017 ble spurt om behandlingen han selv, moren og to søsken, som også ble syke, fikk på Angells hus, svarte han: «det var himmelsk». Enda 73 år etter husket han fortsatt den gode maten og de omsorgsfulle menneskene som stelte for dem. Om en av dem, som het Inger, sa han; «hun var en engel».

Etter tiden i Trondheim ble familien sendt videre til Oslo. I Oslo kom han på jernbanestasjon bort fra familien. Også da fikk han hjelp av gode mennesker og etter at familien var forent havnet de på Gullen gård på Jevnaker.

Etter at familien kom tilbake etter krigen var Gunnar blitt 14 år og ferdig med folkeskolen. Mulighetene til videre skolegang var små, men i 1948 lyktes han å få plass på en 6 måneders møbelsnekkerkurs ved Hammerfest yrkesskole. Vinteren 1951/1952 tok han et 12 måneders kokkekurs og i 1956 tok han også eksamen ved stuertskolen i Tromsø. I årene etter dette arbeidet han i flere år som stuert på lokalbåter og større fiskebåter. I to år arbeidet han som husstellærer på Rognsund internatskole og i to år som kokk ved et hotell i Alta.

I 1965 ble Gunnar bestyrer ved kantina og internatet ved Finnmark offentlige gymnas. Fra 1972 ble han restauratør for kantina og drev virksomheten som eget selskap til 1985. I denne tida hadde han ansvar for forpleiningen for elevene ved internatet og utleie av lokalene til arrangementer, store selskaper, sommerhotell og landsmøter.

Gunnar var i 1975 en av stifterne av Alta historielag. Stiftelsesmøte ble holdt på gymnasmessa og Gunnar ble styremedlem allerede i det første styret. I tilnærmet alle år fram til 2021 har han vært medlem eller varamann i historielagets styre. I fem av årene, fra 1981 til 1986, var han lagets leder.

I 1985 ble han forespurt av museumsutvalget om å lage en utstilling etter at Alta museum flyttet til nye lokaler i Skoleveien. Oppdragsgiverne var åpenbart fornøyd med arbeidet og han ble i 1986 tilsatt som handverker og preparant ved museet.

Etter at daværende leder like etter sluttet etter bare to år i stillingen, ble Gunnar engasjert som midlertidig leder ved museet. Denne funksjonen hadde han til 1.9.1988. Etter fire år ved museet ble han ansatt ved Alta bibliotek. Her arbeidet han fram til han ble pensjonist i 1998. Også i arbeidet ved biblioteket arbeidet han mye med lokalhistoriske prosjekter, lokalboksamlingen og bistand til brukere som drev med slektsforskning.

Gunnars interesse for lokalhistorie, krigshistorie, stedsnavn, slekter og kulturminnevern ble vekt allerede da han var barn. Han fikk aldri, i likhet med andre i hans generasjon finnmarkinger, muligheten til å ta akademisk utdanning. Som lokalhistoriker utviklet han gjennom et langt liv innsikt i historiefaget og historikernes arbeidsmetoder. Få i Alta har fått slått fast sin innsats for lokalhistorisk arbeid også i en egen leder i vår lokalavis:

«Gunnar Iversen har gjort mer enn de fleste for å få anlagt et museum i Alta. Han har stått for en vesentlig del av innsamlingen av gjenstander. Han har foretatt registrering og fotoarkivering. I forbindelse med restaureringen av Haldde har han vært en pådriver, og det er ikke minst hans fortjeneste at M/K Vally er bevart.»

Gunnar ble utnevnt som æresmedlem i Alta historielag i 1999 og fikk tildelt Alta kommunes kulturpris i 2012.

Etter at Gunnar ble pensjonist har han vært forfatter av ni artikler i åtte ulike Altabøker. Han har i alle år vært en ofte benyttet lokalhistorisk guide og svært mange som har skrevet lokalhistoriske bøker og artikler i Alta har hatt stor nytte av Gunnars evner til å finne fram relevante fakta, artikler og annet kildemateriale. Mange faghistorikere har opp gjennom årene kontaktet Gunnar for å få belyst ulike problemstillinger.

I dag går våre tanker til hans kone Hedvig, hans to sønner Oddvar og Knut Erik, hans svigerbarn, barnebarn og oldebarn.  Vi føler med dem og lyser fred over Gunnars minne.

Alta historielag