Gjennom en ny, stor arbeidsinnsats, Ole David Østlis bok Kongeskjøtene, kan folk bli kjent med mange nye sider ved Altas historie.

Elever ved Rognsund internatskole og bygdefolk samla inn en del stedsnavn på 1970-tallet. Stedsnavnkartet som ble utformet, er gjengitt i bind 1 av Altas historie. Nå er det en fantastisk opplevelse å se den overveldende samlingen av stedsnavn beskrevet i den nye boka.

De som kommer seg litt rundt i Altafjorden, i sidefjordene og sundene, har grunn til å være imponert over tidligere bosetting og næringsutnyttelse.

Boka har fyldige oversikter over samiske og kvenske stedsnavn i fjorden. De står Marit Breie Henriksen og Irene Andreassen for. Boka har gode fotografier, de viser oss vakre steder, utfyller teksten og kartene og gjør lesingen enda mer verdifull.

I Stjernsund og Rognsund var folk bevisst sin bakgrunn i 1970-årene. Intervju med personer som Lorentse Kemi, Mathis Jakob Karlsen og mange andre, bekreftet at eldre folk ennå behersket samisk språk og mange også kvensk/finsk. Karlsen-familien var av kvensk/finsk Haapasaari-slekt, og også Monsen-slekta hadde kvensk bakgrunn fra Kronstad. Litt av verdde-ordningen, samarbeidet mellom fastboende og reindriftssamer, var levende.

Bare en liten sak: Poststedet Hakkstabben het opprinnelig Oldervik, men det var ett sted til som het det samme, og Postverket fikk endret poststedsnavnet (s. 291). Det antydes at Hakkstabben på jorddelingens tid, var navnet på fjellet som i dag kalles Seibukttind eller Sáidegohgáisá på kartet. Gullet Steffensen, som i løpet av det meste av sitt liv bodde i Forsbukt, mente stedet hadde sitt navn fra en liten fjellformasjon like ved hennes hjemsted.

Det er meget mulig at det er denne lille fjellformasjonen som er  utgangspunktet for stedsnavnet Hakkstabben. Den ser ut som en  hoggestabbe. Den står i Forsbukta, ovenfor veien mellom Altnset og Hakkstabben og huset der ildsjelene Gullet og Asbjørn Steffensens bodde.

Jeg kunne tenkt meg en ny rundtur i deler av Altafjorden, med Kongeskjøtene som «veibok». Mange av de vakre stedene har jeg besøkt, men med ei slik håndbok vil reisa bli adskillig mer opplevelsesrik.

  Vi ser fordelen ved at et slikt bokverk kan utformes og produseres i forfatterens nærhet. Bjørkmanns trykkeri har igjen utført et fagmessig flott boktrykkerarbeid.

Ønsker Alta historielag til lykke med storverket og håper mange gjør seg nytte av denne gjennomarbeidete, vakre boka.

Arvid Petterson