Vi er kommet oss snart halvveis inn i juni, vår kjære Pride-måned, og tradisjon tro blusser det opp i kommentarfelt og innlegg på sosiale medier og i avisene;
– Hvorfor skal alle «påtvinges» å feire skeive? Hvorfor skal vi utsette barna vår for disse «forvirrende» legningene og kjønnsideologiene?
Siden dette er en debatt som pågår år etter år, tar vi dette enkelt og greit, og svarer spørsmål etter spørsmål. Hvorfor skal vi utsette barn for disse forvirrende «ideologiene» og denne «politiske agendaen»?
Først og fremst er det ingen ideologi, og det er ingen politisk agenda. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter, og burde prioriteres uansett hvilket politisk ståsted du har. LGBTQ+ bevegelsen kom som en følge av undertrykkelse, hets, forfølgelse, og vold mot skeive fra både stat og folk. Uten undertrykkelse og hets hadde nemlig Pride aldri oppstått. Pride finnes fortsatt den dag i dag, nettopp på grunn av at vi ikke er i mål med sann likestilling.
For det andre, dersom barnet ditt blir forvirret av å lære om seksualitet og transkjønnede, er det fordi de er skeive og endelig fikk satt ord på det. Heterofile og ciskjønnede (de som identifiserer seg som det kjønnet de ble tildelt ved fødsel) blir nemlig ikke forvirret av å lære om dette.
Ingen velger å bli skeiv, og tittelen tildeles allerede ved eller før fødsel. Å undervise barn om dette er utrolig viktig for å la dem være den de er. Om vi velger å nekte barn å sette ord på det, velger vi å la barn leve i fortvilelse. Dette er noe jeg vet av erfaring. Det jeg i praksis fikk vite om homofile på barneskolen, var at de var en AIDS-utsatt folkegruppe, at lesber gikk med manneklær og kjørte traktor, og at transpersoner var menn som gikk i drag, noe som gjorde at jeg ikke skjønte jeg var skeiv før i tiende klasse.
Da jeg endelig skjønte det, gråt jeg meg selv til søvne i ett år og lurte på hvorfor jeg ikke var «normal». Jeg slo meg ikke til ro med det før jeg var ferdig på videregående. Jeg unner virkelig alle barn i dag å få klare svar på hva det er å være skeiv, og at de trygt kan få finne ut av det når den tid kommer uten å møte både indre og ytre hat og motstand.
For det tredje blir ikke Pride påtvunget noen, på samme måte som at hvis du virkelig ikke vil gå i 17. mai-tog, trenger du ikke det. Du kan enkelt og greit leve livet ditt i ro og mak uten å måtte feire Pride, men det er noe jeg med handa på hjertet anbefaler alle å prøve minst én gang. Hvem vet, kanskje du blir overrasket av den gode, inkluderende stemninga og folkene du møter? Kanskje du får en sans for Lady Gaga? Det er aldri for sent å prøve.
Og til slutt: Hvorfor trenger vi Pride? På grunn av at det spørsmålet stilles år etter år med en sint undertone. På grunn av at Pride-parader for barn avlyses på grunn av trusler. På grunn av at barna i Vadsø måtte dra hjem fra skolen fordi noen som var irritert på at de måtte lære om LGBTQ+ sendte inn trusler. På grunn av alle rasende mennesker i kommentarfelt og offentlighet som mener at det å være skeiv er en moralsk feil.
På grunn av at jeg blir fortalt av en fremmed på flyplassen at jeg kan komme til paradis dersom jeg bare slutter å være lesbisk. På grunn av at jeg og vennene mine i årevis har blitt pekt på av fremmede som roper «æsj», «hva faen er det der», «jævla lesber», «gay». På grunn av at jeg og alle andre skeive har lyst å kunne gå rundt i gata og føle seg trygg. På grunn av at den 25. juni 2022 ble mennesker skutt og drept i Norge fordi noen mente at denne bevegelsen ikke burde finnes.
Derfor, kjære kamerater, trenger vi undervisning om LGBTQ+, inkludering av skeive og å virkelig slå på stortromma når vi feirer pride. Derfor støtter Álttá AUF skeive, og derfor kjemper vi for å vedta politikk som beskytter og inkluderer homofile, transpersoner, ikke-binære og alle andre undertrykte. Fordi ingen er fri før alle er fri. Nettopp derfor trenger vi Pride.